Henri Nouwens falske evangelium og Bjørn Olav Hansens beundring for og anerkjennelse av ham.

Mye kan sikkert  sies om Henri Nouwen, men at han er, som Bjørn Olav Hansen kaller ham, «først og fremst en medvandrer i TROEN» (http://bjornolav.blogspot.com/2007/08/nouwen-en-medvandrer.html), er så totalt å bomme på mål som det går an. 

Ikke bare fremmer Nouwen et annet evangelium, men også universalisme av aller verste sort. Nouwen gleder seg også over mennesker som Thomas Ryan, som «henter hjem» åndelige teknikker og praksiser fra Buddhisme, Hinduisme og Islam.

Henri Nouwen sier om evangeliet:

“I dag tror jeg personlig at siden Jesus kom for å åpne døren til Guds hus, kan alle mennesker gå gjennom den døren, ENTEN DE VET OM JESUS ELLER IKKE. I dag ser jeg mitt kall til å hjelpe enhver person å kreve sin egen vei til Gud” (Sabbatical Journey, New York: Crossroad, 1998, p. 51)

Han fremmer også bruk av mantra. Når det kommer til mantra er definisjonen 

«I hinduisk språkfilosofi tenkes ordene å inneholde essensen av den gjenstand de peker på. Dermed kan et mantra gjøre en bestemt guddom nærværende, eller et mantra som OM kan uttrykke brahman, universets urgrunn. Også tantriskbuddhisme gjør bruk av mantraer.»  (https://snl.no/mantra)

“Den stille repetisjon av et enkelt ord kan hjelpe oss til å senke sinnet ned i hjertet…Denne måten av enkel bønn…åpner oss for Guds aktive nærvær. (The Way of the Heart, p. 81).

Det vil si at om man bruker et kristent mantra kan man oppnå enhet med den kristne Guden. Poenget er å senke sinnet ned i hjertet der hvor alt allerede er ett, og der oppnå enhet med det Gudommelige eller Guden. Videre skriver Nouwen i Bread for the Journey:

“Bønn er ‘sjelearbeid’ fordi vår sjel er disse hellige sentrene HVOR ALT ER ETT…Det er i Guds hjerte vi kan komme til anerkjennelsen  av ENHETEN TIL ALT SOM EKSISTERER»
(Bread for the Journey, 1997, Jan. 15 and Nov. 16).

Nouwen skrev også at mystisk og kontemplativ bønn kan skape økumenisk enhet fordi kristne ledere lærer å høre «kjærlighetens stemme»

“Gjennom utøvelsen av kontemplativ bønn, må kristne ledere lære å høre kjærlighetens stemme…For at kristent lederskap skal være fruktbart i fremtiden, er en bevegelse fra det moralske til det mystiske påkrevd.” (In the Name of Jesus, pp. 6, 31, 32).

I sitt forord til Thomas Ryan’s bok,  Disciplines for Christian Living, skriver Nouwen:

“Forfatteren viser en herlig åpenhet til gavene i den Buddhistiske, Hinduistiske og Muslimske religionen. Han oppdager deres store visdom for det åndelige livet til en kristen, og nøler ikke med å bringe denne visdommen hjem” (Disciplines for Christian Living, p. 2).

Nouwens engasjement med mystisisme ledet ham til en form for universalisme og panteisme (At Gud er i alle ting.)

“Den Gud som bor i vår indre helligdom, er den samme som den som bor i den indre helligdommen til et hvert menneske. (Here and Now, p. 22).

Det vi klart ser er at Nouwen på flere punkter ikke fremstår som en evangelisk kristen, men en som forkynner et universalismens falske evangelium der alle har Gud i sitt indre og gjennom kontemplativ praksis kan «senke sinnet ned i hjertet», der alt er ett, og på den måten oppnå enhet med Gud og hverandre.

Denne mannen vegrer ikke Bjørn Olav Hansen seg et sekund for å kalle en som «først og fremst er en medvandrer i Troen». Legg merke til at han ikke kaller ham en medvandrer i livet, men en medvandrer i troen, bestemt form entall. Dette henviser klart og tydelig til den kristne tro, og er vel nesten ikke til å misforstå.

Hansen skriver også at: «Få, om noen har hjulpet meg til å se og oppleve Faderens kjærlighet, at Han ser på oss "som Den elskede, i hvem jeg har min glede." Få, om noen har hjulpet meg til å oppdage min egen sårbarhet, og hjelpe meg til å være åpen med den.»

(http://bjornolav.blogspot.com/2007/08/nouwen-en-medvandrer.html)

Hvordan kan denne mannen som åpenbart ikke tror på det sanne evangeliet, og dermed fornekter den sanne Kristus gjennom dette (Gal 1:6) , vise noen Faderens kjærlighet, når den som fornekter Sønnen ikke har IKKE FADEREN (1. Joh 2:23)

Hansen skriver videre at: «Til tross for at han var romersk-katolsk prest, delte han nattverden med alle som ønsket å ta del i den. Som kjent får jo ingen som ikke er romersk-katolsk del i eukaristin. (http://bjornolav.blogspot.com/2007/08/nouwen-en-medvandrer.html)

Hansen erkjenner at denne Nouwen er Romarsk Katolsk prest, og som vi vet har den Katolske Kirke et annet evangelium, En annen Kristus og andre kilder til autoritet, enn skriften alene.

Så hvordan Hansen kan anerkjenne denne åpenbart ikke evangeliske mannen som en «medvandrer i TROEN», viser bare hvor på sidelinjen han selv er. Han har blant annet invitert en katolsk kvinne til å tale i denne «kirken» han har ute i skogen på Kristi Himmelfartsdag, og han fryder seg over dette.http://bjornolav.blogspot.com/2019/01/arets-talere-til-dagsretreaten-kristi.html

Hun takker blant annet retreatbevegelsens: «Forkynneren og forfatteren Edin Løvås har levd et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon, og ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke.»http://stasunniva.blogspot.com/search?q=edin+l%C3%B8v%C3%A5s 

Detter er selvfølgelig en mann som også Hansen hyller. Det er bare å google i vei. 

Her er et bilde av bok - butikken på 

Ffald-y-Brenin, Roy Godwins retreatsenter i Wales og det er jo bare å sjekke forfatter på disse bøkene  så ser man fort hvorfor Hansen og Godwin et venner, og ikke minst hvorfor Godwin er en mann aldeles ikke bør høre på. 

Vi må ikke la oss lure, for et annet evangelium og en annen Kristus, vil alltid bringe en annen ånd.

Hansen skriver: "Ved siden av Henri Nouwen, er det få som har betydd mer for min vandring med Jesus de siste årene, enn Jean Vanier." (https://bjornolav.blogspot.com/2012/09/rlighetsteologen-jean-vanier-er-84-ar-i.html?m=1) Legg merke til at både Nouwen og Vanier er KATOLIKKER, og i disse katolikkene er det Hansen først og fremst det som har betydd mest for ham i hans vandring med Jesus. Det spiller visst ingen rolle for Hansen at katolikken forkynner en annen Jesus enn den bibelske.

Vi må fortsette å advare mot disse falske brødrene/søstrene som igjen og igjen fremme en annen Jesus og et annet evangelium, ja disse «ulvene i munkekapper», eller som vi kanskje heller burde skrive: «Katolikker i alt for trange evangeliekapper»