Desarmere Demoniske "Dirty Bombs" av Steven Kozar (Del 1 av 2)

(1 av 2)

1. «Du er bare negativ og kritisk! Har du ikke noe godt å si? Jeg kan ikke tro at du kritiserer (sett inn populær/berømt kristenleder her)! I det minste så prøver de å hjelpe, i det minste så gjør de noe! Hvorfor kan du ikke være mer positiv? Jeg lytter bare til positive kristne, ikke hatere!»

Kristne har noen spesifikke trosartikler basert på en hellig bok: Bibelen. «Sola Scriptura» er et latinsk utrykk som betyr «Skriften Alene». Dette prinsippet ble først etablert kirkens tre første århundrer, og videre etablert gjennom den Protestantiske Reformasjonen i motsetning til den Katolske kirke, som hevdet at kirkens autoritet var likestilt med Skriften.

Fordi vi tror at Bibelen er Guds Ord, må vi også tro at noen ideer som ikke er forenlig med Bibelen må bli tilbakeviste som falske. Selv om det er sant at kristne stort sett skal være positive, og først og fremst ikke være negative og kritiske mennesker, burde vi likevel være villige til å si negative og kritiske ting om falsk lære fordi falsk doktrine er skadelig: den leder mennesker bort fra Gud. Den smertefulle virkeligheten er at falske lærere er flinke manipulatorer og de vet eksakt hva de skal si for å få din tillitt (og få pengene deres til å strømme inn), så noen ganger er det nødvendig å si negative for å konfrontere dem og deres lære. De gammeltestamentlige profetene, Jesus og alle Apostlene gjorde det.

Mye!

Vi burde ikke i hovedsak tenke «positivt vs negativt», men istedenfor må vi tenke «sant vs falskt». Bibelen er ikke alltid en «positiv» bok, fordi den inneholder sannheten vi trenger å høre Menneskene er som ulydige barn som trenger å bli rettledet av vår himmelske Far, som elsker oss nok til å fortelle oss sannheten.

I Matteus 23:27 sier Jesus: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere er som hvitkalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet.» Men Jesus da, det var ikke særlig snilt av deg; de prøvde i alle fall å gjøre noe…

2. «Men han er veldig populær (han har skrevet populære bøker, har en stor kirke, har et TV-program osv), han må virkelig vite hva han snakker om! Så mange mennesker kan da ikke ta feil!»

Dette avslører det vanlige troen på at «gruppen alltid har rett» (Min gruppe!); som er som si at «Konsensus (flertallet) er lik sannhet». Kristne sier at de tror på bibelen, men alt for ofte tror det på det deres «fyr» (lokal pastor, TV-personlighet, berømt forfatter/forkynner ol) sier om Bibelen. Og på toppen av det, hvis en lokal pastor virkelig gjør en god jobb med å trofast forkynne Guds Ord, så blir han ofte overstyrt av den omkringliggende kulturen.

I Markus 7:7 sier Jesus «Og forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære.» I Matteus 7:13-14 «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.» Jesus advarer oss mot å følge menneskelige doktriner (selv om det er en New York Times Best selger!) Salme 118:8 sier «Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på et menneske.»

3. «Døm ikke, for at du ikke skal bli dømt.» (Likt til: Hvem er vi til å dømme?)

Når en falsk lærer/profet blir avslørt (på grunn av ubibelsk lære, åpenbar synd, korrupsjon/grådighet, profetier som ikke gikk i oppfyllelse etc.) kan de ofte opprettholde en urokkelig støtte fra deres «etterfølgere» ved å bruke dette verset (Matteus 7:1), selvfølgelig tatt ut av sin sammenheng. Dette verset sier ikke: «Du skal aldri og ikke under noen omstendighet dømme noen». Ved å lese sammenhengen i dette avsnittet, er det lett å se at dette verset advarer oss mot å dømme en urettferdig, hyklersk døm i vårt personlige forhold til andre. Det handler ikke om å evaluere læren som blir undervist av en lærer. Kristne har systematisk blitt programmert til å ignorere alle skriftsteder som handler om ansvarliggjøring av ledere….fordi deres ledere sier det! Ironisk sett så er det som skjer at den falske læreren ender opp med å dømme han teologiske kritiker som er (angivelig) skyldig i å være dømmende.

I Paulus sitt brev til Titus 1: 10-11 irettesetter han falske lærere ved å si: «For det er mange ulydige, både slike som farer med tomt snakk og slike som forfører, mest de som er av omskjærelsen. Det er nødvendig å stoppe munnen på dem, for de fører hele familier på villspor ved at de lærer det de ikke må, for skammelig vinnings skyld.» Wow, Apostelen Paulus dømmer mye??

4. «Du må ikke ha en religiøs ånd!» «Den fyren har en religiøs ånd; han siterer alltid bibelvers og snakker om teologi og doktrine, hvilken fariseer!»

Dette er et ganske så vagt konsept som hjelper å gi myndighet til «super åndelige» falske lærere. Vil man tilbakevise en som fremmer sund bibelsk doktrine? Bare beskyld dem for å ha en religiøs ånd. Det er mye letter enn å lete i skriftene og søke etter sannhet. Når alt kommer til alt så «bryr ikke Gud seg om doktrine, for han bryr seg om vårt hjerte». Dette høres jo fint ut, men det er bare en annen ubibelsk, fengende setning, det også.

Doktrine er viktig. Doktrine er bare et annet ord for «instruksjon» eller «lære», og den forteller oss hvem Gud virkelig er og hvem vi virkelig er. Fariseerne var skyldig i vantro og det å sette menneskeskapte lover over Guds Ord. De var ikke skyldige i å fokusere på Skriften. Ideen om at det å fokusere for mye på bibelen vil på en måte få oss til å «gå glipp av» Gud eller den Hellige Ånd, er bar galskap. Denne tankerekken er veldig lik til…

5. «En opplevelse er bedre enn doktrine» «Jeg bryr meg ikke om teologi, Jeg bare elsker Jesus!» «Det er en ting å kjenne Bibelen, det er noe annet å kjenne forfatteren!» «Jesus er min teologi»

Mens det er sant at noen mennesker har virkelige og emosjonelle opplevelser med, så er det ikke på disse erfaringene vi bygger vårt trossystem på, Guds Ord gjør det. Gud har i sin nåde gitt oss disse trygge parameter ved hvilket vi kan forstå Ham: I Hans Ord. Men hvis en person er avhengig av sine opplevelser, så kan de lett bli avhengig av flere opplevelser, som igjen fort vil eskalere in til et emosjonelt sammenbrudd. Som enhver som har forlatt en karismatisk/pinse/NAR/herlighetsteologisk menighet, for aldri å vende tilbake.

Å si «Jeg bryr meg ikke teologi, jeg bare elsker Jesus» er en teologisk uttalelse. Det er bare en veldig svak en. Vi ser ingenting i Bibelen om «bare å elske Jesus» (som om våre emosjonelle følelser i henhold til Ham er nøkkelen, men vi ser mange formaninger til å ha gode og sunne doktriner og lære. Teologi er et ord som bare betyr «studie av Gud». Alle kristne er teologier, om de innrømmer det eller ikke. En solid teologisk forståelse av Guds fantastiske nåde, er mye bedre enn en emosjonell opplevelse uansett, fordi den forandrer seg ikke (som følelser gjøre).

Forresten så er teologi mye mer enn Kalvinister og Arminiere (Etter Jacobus Arminius) som argumenterer frem og tilbake mens de gjør mennesker forvirret og/eller irriterer alle andre. God teologi hjelper oss å oppnå et korrekt og en dypere forståelse av De Gode Nyhetene om Jesus Kristus.

Etter sin oppstandelse møter Jesus to av hans etterfølgere på veien til Emmaus og åpenbarte ikke seg selv; Han spurte de først en serie av spørsmål for å se hva de visste og trodde om Ham. Når de da sier at de grunnleggende ikke forstår hva som foregår (selv om den tomme graven hadde blitt oppdaget og engler hadde fortalt at han var oppstått)…

«Da sa Jesus til dem: «Hvor uforstandige dere er og trege av hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Kristus lide alt dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte med Moses og alle profetene, og han forklarte for dem hva som var sagt i alle skriftene angående seg selv» Lukas 24:25-26

Spørsmål: Hvis det å kjenne Gud gjennom opplevelser er mer viktigere enn kunnskap i Skriftene, hvorfor ville Jesus gjøre det på denne måten? Jesus kastet bort all denne tiden på å forklare skriftene for dem?? Han skulle ha utviklet et dypt og personlig forhold til dem. Han må ha hatt en religiøs ånd!

6. «Gud fornærmer og «støter» sinnet for å avsløre hjertet» (Likt til: «Det handler bare om ditt hjerte og ikke ditt sinn» eller noe lignende.

Noen ganger blir denne anti-intellektuelle setningen brukt i en preken som om den skulle stå i skriften. Det er ikke skriften, det er nok en tåpelig frase. Og den klan bli veldig manipulativ og forvirrende. Hvis noen forsøker å være de som skiller (som vanligvis involverer sinnet) de kan bli tilbakevist gjennom bruken av disse frasene. Gud gav oss ikke et sinn og forventet at vi skulle slutte å bruke det. Ironisk nok, når falske lærere sier ting som dette, bruker han en måte å tenke på for å overbevise andre til å tenke på en gitt måte. Jesus sa i Matteus 22:37 «Jesus sa til ham: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din FORSTAND». Det er ingen falsk todeling mellom hjerte og sinn i skriften.  Om noe, så er ikke hjertet kan man ikke stole på, men Guds Ord er.

7. «Ikke rør Herrens salvede» «Du bør være forsiktig hvis du taler imot profet/biskop/pastor det og det!»

Når falske lærere ikke klarer å forsvare det de tror på i henhold til den klare undervisningen man finner i Bibelen, bruker de dette (halve) verset som en trussel. Det er tatt totalt ut av sin sammenheng fra det gamle testamentet og det henviser til fysisk skade den Israelske kongen eller profeten. Dette har ingenting med å stille spørsmålstegn ved dårlig lederskap eller falsk lære å gjøre. Det er interessant å merke seg at kultledere ofte bruker en form for trusler for å opprettholde deres autoritet. Dette er den absolutt mest ynkelige måte å drive lederskap på.

I sterk kontrast, til de Jødiske troende i Berøa i Apg 17:11 «Folket der hadde et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik.» Hvis det var godt og edelt av disse Berøerne å stille spørsmålstegn ved Apostelen Paulus (som skrev store deler av det Nye Testamentet!) og sammenligne hans undervisning med Skriften (som ville vært det gamle testamentet), så kan vi gjøre det samme med hvilke som helst lærer/pastor/profet. En hver lærer/pastor/profet som krever spesialbehandling som «Guds utvalgte og uangripelige autoritet» er helt klart ikke noe av dette selv.

8. «Vi underviser bare Bibelen!»

Tro det eller ikke, men dette er sannsynligvis den enkleste måten å undervise falsk doktrine på. De fleste kristne vil stenge av en hver form for å bedømme, når det hører en pastor/lærer/profet sier dette. Hvis han «bare underviser i skriften», hvem er vi da til å være uenig, ikke sant? Når en lærer/pastor/profet har vunnet din tillit ved å si dette, han kan lett klistre inn et bibelvers der han ønsker, om det passer eller er tatt ut av sin sammenheng eller ikke. Han kunne mest sannsynligvis bare funnet på «bibelvers» halvparten av tiden, siden ingen sjekker det ut uansett.
Hvis en lærer sier at; «vi må ikke ta ting ut av sin sammenheng, vill han sannsynligvis gjøre det lettere å ta ting ut av sin sammenheng: Hele nøkkelen er å få folk til å føle seg bekvemme og ha tillit.

Forresten så er det å ta bibelvers totalt ut av sin sammenheng for å få bibelen til å si det motsatte av hva som egentlig står og hva Skriften mente med det som er skrevet. I grunn så kan en lære/pastor/ profet vil gjøre sine egne ideer skikkelig overbevisende, kan han bare grave opp et bibelvers for å validere hans poeng. (med alle disse sprøe historiene fra gamle testamentet kan man bevise nesten et hvert poeng!)

Dette skjer dessverre mye, og det forvirrer virkelig folk fordi det ser ut til at Bibelen lærer tusen forskjellige og motstridende ting fra et og samme avsnitt. Dette er ikke Gud sin skyld, det er en lat, løsaktig og feil fortolkning som blir gjort av den som lærer Guds Ord. Jakob 3:1 sier «Mine søsken, ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få en enda strengere dom.»

9. «Du putter Gud i en boks! Så fort du tror at du har «funnet ut av Gud» gjør han noe helt uforventet!»

Dette er en merkelig måte å åndeliggjøre falsk lære på, og dekke den i en sky av antatte «mysterier».  Sannheten er at Gud har gjort det klart for oss i sitt ord at vi skal holde fast på rett og sund doktrine, punktum! Nå er det sant at ingen av oss kan hevde at vi har «helt og fult funnet ut av hvem Gud er», så er det heller ikke sånn at Gud forandrer sine veier hele tiden for at vi må gjette som om han var en merkelig gnom i himmelen som elsker å forvirre oss. Gud har gitt oss sitt Ord og sin Sønn fordi han ønsker å bli kjent av oss. I Johannes 17:3 sier Jesus: «Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt.»

10.  "Kristendommen må tilpasse seg og forandre seg med tiden, ellers vil den dø ut." "Disse menneskene som skal bedømme alt er så gammeldags og utdaterte - de er problemet!"

Denne ideen er rett og slett bare falsk. Det er en pragmatisk «la oss fikse det selv for Gud trenger vår hjelp» måte å tenke på. Bare tenk på det; er din religiøse tro så grunn og skjør at den ikke kan stå seg mot en hver ny trend som påvirker samfunnet? Guds sannhet er høyere en oss, adskilt fra oss og uforanderlig, ellers vil den jo bare være noe vi finner på mens vi går langs veien. Historisk sett var den kristne kirke sterkest da den gikk mot den kultur som var av tidsånden. Den tidlige kirken begynte å blomstre under det (noen ganger svært så fiendtlige) Romerske imperiet. Men det ble svekket og utvannet da de ble innblandet i politisk og sosial makt.

Den konstante striden mot å gjøre kirken "relevant" er vanligvis virket mot sin hensikt, og den vantro verden ser ofte våre forsøk på å "markedsføre Gud" som grunne frierier.
Romerne 12:2 sier «Og bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje.»