En torn I kjødet – Guds omsorg for apostelen Paulus

4 Jeg vet at han ble rykket inn i Paradis og hørte ord som ikke kan uttales, slike ord som det ikke er tillatt for et menneske å tale.

5 Denne mannen vil jeg rose meg av. Men meg selv vil jeg ikke rose meg av, bortsett fra mine skrøpeligheter.

6 Men selv om jeg skulle ha lyst til å rose meg, blir jeg ikke en dåre. For jeg vil tale sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ikke noen skal tenke høyere tanker om meg enn de tanker han får når han ser meg eller hører meg.

7 Og for at jeg ikke skulle bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, er det gitt meg en torn i kjøttet, en Satans engel til å slå meg, så jeg ikke skal bli hovmodig.

8 Om denne ba jeg inderlig til Herren tre ganger om at den måtte forlate meg.

9 Men Han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet.» Derfor vil jeg mest av alt rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ha rom hos meg.

10 Derfor gleder jeg meg midt i min svakhet, i mishandling, i nød, i forfølgelser og angst for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
2. Kor 12:4-10

Paulus blir rykket inn i paradis og hørte ord ikke kan uttales eller som er tillat for noe menneske å tale. Det står i sterk kontrast til alle disse «superåndelige» som driver med daglige og ukentlige «himmelreiser» idag, og ikke har noen skrupler med å fortelle det ene og det andre som de mener de ser, eller som Faderen og Jesus skal ha fortalt disse i himmelen. Det er ikke så rart at Jesus ikke har lagt restriksjoner på disse menneskene, som han gjorde på Paulus, for de har aldri vært i himmelen og de har aldri møtt Jesus der. Hvordan kan vi vite dette; Fordi det de forteller stemmer ikke overens med skriften, med hverandres vitnesbyrd og/eller det Jesus tydelig har sagt til dem, går faktisk ikke i oppfyllelse.

Og da kan man jo spørre seg hva disse menneskene virkelig har sett og «hvor» de har vært. Enten må disse «åpenbaringene» være ren løgn, grensepsykose og/eller så er de under innflytelse av demoniske krefter. Isteden for å hylle disse menneskene som superåndelige apostler og profeter, så burde vi heller se til at de får den psykiatriske hjelpen, de antipsykotika som de faktisk trenger. La oss her ta i betraktning det Paulus skriver i Kol 2:

«La ingen diskvalifisere deg, ved å insistere på asketisme og tilbedelse av engler, fortsette i detalj om visjoner, oppblåst uten grunn av sitt sanselige sinn» (ESV)

Paulus sier: «Men selv om jeg skulle ha lyst til å rose meg, blir jeg ikke en dåre. For jeg vil tale sannheten. MEN JEG AVSTÅR FRA DET, FOR AT IKKE NOEN SKAL TENKE HØYERE TANKER OM MEG ENN DE TANKER HAN FÅR NÅR HAN SER MEG ELLER HØRER MEG.»

og Paulus skriver også i 1. Kor 4:6

«Dette, søsken, har jeg for deres skyld overført på meg selv og på Apollos, slik at dere kan lære av oss å IKKE TENKE ANNERLEDES ENN DET SOM ER SKREVET, FOR AT INGEN AV DERE SKAL BLI OPPBLÅST, TIL FORDEL FOR DEN ENE FRAMFOR DEN ANDRE.»

Går vi på utsiden av skriften er den åpenbare faren at vi blir oppblåst i forhold til de som bare holder seg til skriften.

For Paulus var det viktig at han ikke ble opphøyd i menneskers øyne, for en som hadde fått store åpenbaringer fra Gud. Han la vekt på at det som han ville bli kjent for den han faktisk var; hvordan han fremsto som eksempel i handling og hva han faktisk forkynte!
Det vi også ser igjen og igjen er at disse «super-profetene» og «super-apostlene» bruker dette manipulativt for å få innpass og autoritet i menneskers liv, og ikke minst i menneskers lommebok. Tror du ikke på deres «åndelige feberfantasier» så trues man med både det ene og det andre: forbannelse, fattigdom, helvete osv.

Vi ser også et klart eksempel i Peters liv etter at han, sammen Jakob og Johannes, hadde sett Herren bli herliggjort på toppen av et høyt fjell (Matt 17:1-8) . Det er ikke sånn at Peter skriver i 2. Pet 1: at det er viktig at de strekker seg etter å få sin egen «på toppen av fjellet opplevelse», men Peter trekker deres hjerter direkte til skriften:

«Og DESTO FASTERE HAR VI DET PROFETISKE ORD, som dere gjør vel i å holde fast på, som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr, og morgenstjernen går opp i deres hjerter...» 2. Pet 1:19

Vi legger også merke til hva Paulus skriver videre:

«Og for at jeg ikke skulle bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, er det gitt meg en torn i kjøttet, en SATANS ENGEL TIL Å SLÅ MEG, så jeg ikke skal bli hovmodig.» (v7)

Gud hadde stor omsorg for Paulus, så stor omsorg at han på ingen måte ville at Paulus skulle falle i hovmod pga av de store åpenbaringene, så han er til og med villig til å bruke en «satans engel», inn i Paulus sitt liv for å hindre dette å skje.

Det som er verdt å merke seg er at Paulus skriver at

«Om denne BA JEG INDERLIG TIL HERREN tre ganger om at den måtte forlate meg.» (v 8)

Det er ikke sånn at Paulus begynte å TALE til tornen, BEFALTE tornen, BANDT tornen, LØSTE tornen, KASTET UT tornen eller TOK AUTORITET OVER tornen,
Han ba ganske enkelt til Herren om at Han skulle ta den bort. Og det var ikke sånn at Paulus først ba en gang i sin uvitenhet og så lærte Jesus han at han måtte ta autoritet osv fordi det var Paulus sitt ansvar, for at Jesus hadde gjort alt ferdig. Og da skal man ikke be til Gud om det, men bare «innta sin posisjon» og bekjenne seieren i nåden gjennom troen. Nei, Gud lærte heller ikke Paulus at han måtte lære seg å «stå i tro», «så inn», «faste», «proklamere seier over», «name it and claim it» «blab it and grab it», men at Hans kraft ville bli fullendt i Paulus sin svakhet, og at Paulus gjennom dette å aksepterte Guds vilje for hans liv, selv om det var lidelse og trengsel.

Hele poenget er at gjennom denne situasjonen var Guds Nåde nok for Paulus. Gud ville ikke at Paulus skulle bli opphøyet fordi da ville Gud måtte ha stått han imot, fordi

«Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Jak 4:6

eller sagt på en annen måte:

«for Min kraft blir fullendt i svakhet.» (v 9)

Vi trenger ikke være sterke i oss selv. Og dette viser oss også Og derfor ser vi også at Paulus velger:

«Derfor vil jeg mest av alt rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ha rom hos meg.» (v 9)

Og Paulus godtar Guds vilje for hans liv, og derfor gleder han seg heller midt i konsekvensene av hva denne engelen gjør i sitt liv.

Derfor gleder jeg meg midt i min svakhet, i mishandling, i nød, i forfølgelser og angst for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk. (v 10)

ved Christian Finne