#1. Iflg Young er rettferdighet og kjærlighet som oddetall som ikke går opp. Han hevder at Gud aldri vil dømme mennesker for deres synder, fordi Hans kjærlighet begrenser Ham. Han vil heller aldri vedta en evig dom over dem som avviser Ham, eller sende noen til helvetes pine. Hva var i så fall poenget med at Jesus døde som en kriminell på korset? Tok han ikke der på seg vår rettferdige straff – Guds vrede over vår synd? Kan vi bare fjerne Guds vrede fra Skriften? Er den ikke der like tydelig en del av Hans personlighet som Hans kjærlighet og nåde? «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5:8)
«Herren gikk forbi ham og ropte: « Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. «(2. Mos 34:6-7)
#2. Universalisme: En farefull benådning. Idéen om at Gud tilgir hele menneskeheten, uavhengig av om de omvender seg og tror på Jesu forsonende frelsesverk. Dette dreier seg om troen på at alle veier leder til Gud og at Jesus går sammen med alle mennesker på deres ulike reiser til Gud, enten de kaller Ham Jesus eller Buddha eller Allah. Young lærer egentlig at det ikke er behov for tro eller en forsoning med Gud, fordi alle mennesker vil komme til himmelen. Bibelen er derimot veldig klar på at bare de som påkaller Jesu navn skal bli frelst: » Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apostlenes gjerninger 4: 12). (Se også 1.Tim 2: 5, Rom 10: 9).
Universalisme er en farlig, besnærende og skadelig løgn. Den leder folk til å tro at det ikke spiller noen rolle hva du tror, at synd egentlig ikke er noe problem, og at det heller egentlig ikke er behov for en Frelser. Han ble menneske og tok bolig iblant oss for at vi skal kjenne Ham. Han ønsker at vi skal kjenne den ene, sanne Gud. Han ønsker den herlighet som Han fortjener, for Han alene er Gud: «Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder« (Es. 42:8).
Synden er reell. Den er et opprør mot Gud, og den krever rettferdighet. Guds rettferdighet og vrede ble utøst over Jesus Kristus for å forsone oss med den Hellige Gud (se 1. Pet. 2: 24-25). Jesus roper til oss: «Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den« (Matt. 7: 13-14). Vi bør se opp for «den brede vei»- teologien som «forkynnes» i «The Shack».
#3. Hvem er pottemakeren? I «The Shack» forteller gudekarakteren til hovedpersonen Mack at «underkastelse handler ikke om autoritet eller lydighet» og at treenigheten også er sendt til Mack.
Young antyder at Gud tilpasser seg menneskelige ønsker og valg:
(«Skuret» s. 130): «Vi har ikke noe konsept for maktfordeling her, Mackenzie. Enhet er vårt konsept. Vi er en sirkel av fellesskap, ikke en kjede for kommandoer. Det du ser her, er fellesskap uten noe anstrøk av makt. Vi trenger ikke makt over hverandre, for alle tre strekker seg alltid etter det beste. Hierarki ville være meningsløst mellom oss. Sant å si er dette deres problem, ikke vårt.»
Young antyder at Gud tilpasser seg menneskelige ønsker og valg:
(«Skuret» s. 130): «Vi har ikke noe konsept for maktfordeling her, Mackenzie. Enhet er vårt konsept. Vi er en sirkel av fellesskap, ikke en kjede for kommandoer. Det du ser her, er fellesskap uten noe anstrøk av makt. Vi trenger ikke makt over hverandre, for alle tre strekker seg alltid etter det beste. Hierarki ville være meningsløst mellom oss. Sant å si er dette deres problem, ikke vårt.»
(«Skuret» s. 132): Mack: «dere bruker vel også autoritet for å begrense det onde?» Pappa («gud»): «Vi er nøye med å respektere de valgene dere tar, og derfor arbeider vi innenfor systemene deres, samtidig som vi prøver å sette der fri fra dem,» fortsatte pappa….…
«Og nå er vi tilbake der vi begynte,» overtok Sarayu («den hellige ånd»), «ved noe av det første jeg sa. At dere mennesker er så villedet og skadet at det er en nesten utenkelig tanke for dere at det kan finnes fellesskap uten hierarki. Derfor tror dere at Gud også må ha et hierarki. Akkurat som dere. Men det har vi ikke.»
«Og nå er vi tilbake der vi begynte,» overtok Sarayu («den hellige ånd»), «ved noe av det første jeg sa. At dere mennesker er så villedet og skadet at det er en nesten utenkelig tanke for dere at det kan finnes fellesskap uten hierarki. Derfor tror dere at Gud også må ha et hierarki. Akkurat som dere. Men det har vi ikke.»
(«Skuret» s. 156): «Overgivelse handler ikke om autoritet og er ikke underkastelse – alt sammen handler om et fellesskap fylt av kjærlighet og respekt. Faktisk er vi overgitt til deg på samme måten».Mack: «Hvordan kan det være tilfelle? Hvorfor skulle den Gud som skapte universet, ønske å overgi seg til meg?».
«Fordi vi ønsker at du skal være med i vårt fellesskap. Jeg vil ikke ha slaver som adlyder min vilje; Jeg vil ha brødre og søstre som vil dele livet med meg.»
«Fordi vi ønsker at du skal være med i vårt fellesskap. Jeg vil ikke ha slaver som adlyder min vilje; Jeg vil ha brødre og søstre som vil dele livet med meg.»
Bibelen peker i sin helhet hen mot vårt behov for å underordne oss under Gud. Underordning er per definisjon å innrette seg under en annens myndighet. Gud skapte mennesket, og mennesket kan derfor ikke diktere vilkårene for Gud. Som Jesaja 29:16 sier: «Dere snur det opp ned! Skal ikke pottemakeren settes høyere enn leiren? Kan verket si om håndverkeren: «Han har ikke laget meg», og karet om pottemakeren: «Han forstår ingenting«? Gud svarer ikke overfor oss; det er vi som svarer overfor Gud. På denne måten forblir vi i Hans kjærlighet: «Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.» (Joh 15: 10-11). Underordning handler om lydighet, og det er fordi lydighet til syvende og sist dreier seg om kjærlighet. Jesus selv sa: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord.» (Joh 14:23). Å minimere lydighet er det samme som å minimalisere vår kjærlighet til Gud.
#4. Det levende ord. Young hevder at Bibelen begrenser Gud, noe som tyder på at det var mennesket som reduserte Guds stemme til papir: «Ingen ville ha Gud i en boks, bare i en bok» (Skuret s. 68): «På presteskolen lærte han at Gud for lengst hadde avsluttet all åpen kommunikasjon med moderne mennesker. Nå ville Han bare at de skulle lytte til og følge Skriftens ord – korrekt tolket, selvfølgelig. Guds stemme var redusert til papir….Men ingen ønsker seg vel Gud i en boks, i en bok? Det hjelper ikke om boka er aldri så dyr, med skinninnbinding og sølvsnitt.» Dermed er Bibelen portrettert som utilstrekkelig til å kunne kjenne Gud.
Dersom Bibelen ganske enkelt var en bok skrevet av mennesker, ville den vært omtrent like nyttig som «The Shack». Bibelen ble imidlertid skrevet i løpet av en periode på ca 1800 år av ulike forfattere, alle inspirert av Den Hellige Ånd. Gjennom ulike tidsperioder og livserfaringer forteller de alle den samme historien, som peker mot Messias – Jesus, som er Guds Ord, som ble kjød (Joh 1: 1-4, 14). Gjennom Ordet valgte Gud å åpenbare seg for oss. Jesus selv viste tillit til Skriftene og brukte dem til å lære om seg selv (se Lukas 24: 44-47). Hvis den oppstandne Herre verdsetter, har tillit til og gjør seg bruk av Skriften (se Matt. 4: 1-11), bør ikke da vi også se til den som det frelsende evangelium den er? «Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.«(2 Tim. 3: 14-17).
#5. Møte med den suverene, Hellige Gud. Gud, slik Han er portrettert i «The Schack», virker hverdagslig og likegyldig med hellighet, noe som er helt uforenlig med det vi ser i Bibelen.Macks urovekkende mangel på respekt og aktelse overfor treenigheten ville vært umulig dersom han virkelig hadde møtt den suverene, Hellige Gud. Ved å presentere en gud som er totalt forskjellig fra den sanne Gud, slik Han er åpenbart i Bibelen, spotter Young Guds Ords viktighet og unike stilling. Han gjør Bibelen lik eller lavere enn en hvilken som helst personlig forestilling som hvem som helst måtte ha av Gud. Mack møtte ikke på Himmelens og jordens Hellige Gud i «Skuret», men skapte i stedet en gud som er kontrollert og manipulert av mennesket, som en avgud som er satt bort i et skap og som hentes ut når den trengs. «De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker.» (Rom 1:23)
På tross av en ærlig lengsel etter å kjenne Gud, er Macks fiktive opplevelse av å møte Gud påviselig i strid med det vi ser i Skriften. Det er også en dårlig oppfølger til den sanne historien som vi allerede har av Guds interaksjoner på jorden gjennom Jesus Kristus. Når Moses ber Gud om å vise ham sin herlighet, så advarer Gud ham: «Du kan ikke få se ansiktet mitt, sa han, for et menneske kan ikke se meg og leve« (2. Mos 33:20) – slik er den fryktinngytende storheten fra Faderens herlighet. Vi må være forsiktige med å tilegne Ham et bilde som reduserer Hans hellighet.
Skriften viser at når folk står overfor Herren, faller de ned i anger og tilbedelse. Jesajas svar var: Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.» (Es. 6:5) Da Johannes ble rykket inn i himmelen i en åpenbaring fra Gud og ser den herliggjorte Jesus, faller han ned for hans føtter «falt jeg som død« (Åp 1:17).
Da Job ble konfrontert med Herren som la ut for ham om sin majestet, svarte Job: «Før hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske» (Job 42:5-6) Gud er så fantastisk at vi rett og slett ikke kan stå i Hans nærhet. Vi kan heller ikke leve uten ham.
Da Job ble konfrontert med Herren som la ut for ham om sin majestet, svarte Job: «Før hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske» (Job 42:5-6) Gud er så fantastisk at vi rett og slett ikke kan stå i Hans nærhet. Vi kan heller ikke leve uten ham.
#6. Treenigheten. «Pappa» forteller Mack om tiden da de tre personene i Treenigheten «“talte seg selv inn i menneskelig eksistens” som Guds Sønn, og ble fullt ut menneske» (s. 105) Ingen steder i Bibelen er Faderen eller Ånden beskrevet som at de inntar menneskelig eksistens.
Læren om Kristus i boken er også forvirrende. «Pappa» forteller Mack at selv om Jesus er fullt ut Gud,” har han aldri benyttet sin guddommelige natur til å gjøre noe som helst (s. 105). “Han har kun levd ut fra relasjonen til meg (“Pappa”) , levd på akkurat den måten jeg ønsker at hvert eneste menneske ellers skal leve ut fra relasjonen til meg”. Vedrørende helbredelsen av den blinde: “Det gjorde han som et avhengig, begrenset menneske som satset på at mitt liv og min kraft skulle virke i ham og gjennom han. Jesus, som menneske, hadde ikke kraft I seg selv til å helbrede noen I det helet tatt.” (s. 106)
Jesus forteller Mack at han er «den beste måten noe menneske kan forholde seg til pappa eller Sarayu (“den hellige ånd”) på.» Ikke den eneste måten, men bare den beste måten”. Den teoriserte reduksjonen av treenigheten til et menneske er en farlig teologisk innovasjon. Essensen av avgudsdyrkelse er selv-tilbedelse, og denne forestillingen om treenigheten sendt (i hvilken som helst forstand) til menneskeheten er avgudsdyrkende.
Kvinnefiguren “Pappa” har også naglemerker på håndleddene, angivelig fordi han/hun var sammen med Jesus på korset. Boken påstår altså at Faderen aldri forlot Jesus på korset: (“Skuret s. 101) Mack ble overrasket. “På korset? Vent nå litt. Jeg trodde du forlot ham – “Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” og de greiene der, vet du.” Pappa: “Dere har misforstått mysteriet i det der. Uansett hva han følte I det øyeblikket, forlot jeg ham aldri”.«Øynene er for rene til å se det onde, ulykke orker du ikke å se på.» (Hab. 1.13) «Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» (Matt. 27:46)
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?» (Salme 22.2)
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?» (Salme 22.2)
#7. Det ultimate spørsmålet. I «The Shack», prøver Young å svare på det viktige personlige spørsmålet vedrørende lidelse-, og han tror svaret ligger i å endre hvem Gud er.
Men Gud har allerede besvart dette spørsmålet perfekt i henhold til sin sanne og uforanderlige karakter. Han besvarte det gjennom evangeliet. Han besvarte det på korset. Han besvarte det gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
Når man vurderer idéene som presenteres i «The Shack», så er det store spørsmålet man må stille seg selv: Er jeg villig til å akseptere Guds evige livs gave slik som det er åpenbart i Skriften? Er jeg villig til å akseptere Guds frelse slik som Han tilveiebrakte den – selv om jeg heller ville hatt noe annet som passer mine ønsker, begjær og følelser bedre? Er jeg villig til å akseptere Sannheten høyere enn egen komfort, og innse at Sannheten er det jeg trenger, for det alene fører til evig liv? Vi må ikke tillate oss å bli påvirket av emosjonalitet. Vi må i stedet være som Berøa, som «daglig gransket skriftene« i stedet for så lett å akseptere alt de hørte som sannhet (Apg 17: 22b). Ingen menneskeskapt historie, uansett hvor overbevisende den måtte være, kan noengang forbedre Guds historie om forløsningen som vi finner i Bibelen.
Det beste stedet for å møte Gud er ikke gjennom «Skuret», men på korset. Evangeliet er den største historien som noensinne er fortalt, og det beste er; det er sant!
Es. 5:20. Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, de som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!
2. Kor. 11:3-4. Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus.For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.
Ef. 6:10-17. Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Kilder og henvisninger til temaer rundt «The Schack», NAR, New Age:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar