Velsignelsens Vei - Roy Godwin - Ubibelsk lære om velsignelse?

Bokrapport om «Velsignelsens vei» av Roy Godwin & Dave Roberts
(Skrevet av May-Britt F Tjomsås – januar 2019)
 

Forfattere
ROY GODWIN er leder for Ffald-y-Brenin Trust, et bønnehus/retreatsenter i Wales. Han er i tillegg grunnleggeren av TransMedVision, som planter bønnehus i området rundt Middelhavet. Roy Godwin er kjent i Norge for bestselgeren «Strømmer av nåde». Bøkene hans har solgt svært godt i Norge. Han opplever å ha fått vårt land lagt på sitt hjerte. Her ønsker han å bygge nettverk og relasjoner, samt inspirere til å danne bønnehus.
Medforfatteren DAVE ROBERTS er en lærer og forfatter, som har skrevet flere bøker. Han var også medforfatter på «Strømmer av nåde».

Bokens hovedtanke

Bokens hovedtanke er at man kan forløse Guds kraft ved å proklamere/be velsignelser over mennesker og steder.

"The Caleb Connection" (Side 81, 82)
Konseptet «The Caleb Connection» inneholder en erklæring av hvem folkene tilknyttet
 Ffald-y-Brenin-nettverket er, samt deres verdier. Erklæringen påstås å være inspirert av Bibelens Kaleb og hans ånd. På senterets nettside omtales en bok som forklarer dypere hva «The Caleb Connection» er: Caleb Connection er et støttende, spredt nettverk av mennesker med et felles ønske om å søke Kongen og hans rike først. Enten du føler deg tiltrukket av det som Gud gjør på Ffald-y-Brenin, har lest Roys nye bok «Velsignelsens vei» eller «The Grace Outpouring», så er «Caleb Connection - An Introduction» det neste trinnet i en oppdagelsesreise .
Det som strømmer ut fra Ffald-y-Brenin kalles altså for en «oppdagelsesreise». Denne beskrivelsen sender mine tanker til mystisisme/gnostisisme (en søken etter «høyere kunnskap»).
Oppdagelsene de mener å ha gjort på retreatsenteret beskrives på side 177 som at «Gud har tatt oss med på en eventyrlig reise ved Ffald-y-Brenin». Nedenfor gis noen eksempler på såkalte «Kaleb-rytmer», som ikke virker helt ulikt det det de fleste av oss vil forbinde med katolsk klosterliv: Bønnens rytme, Arbeidets rytme, Studienes rytme, Fritidens rytme, Hvilens rytme osv. (Side 84-98).

Vektlegging  av kraften i Godwins egne bøker
I «Velsignelsens vei» legger Godwin større vekt på effekten av sin bok «Strømmer av nåde» enn på Guds ord. Det gis flere eksempler på at folk har fått tro og inspirasjon ved å lese ovennevnte bok. Side 118: På et møte på New Zealand skal en person ha reist seg og sagt dette: «Jeg skal ikke holde noen preken i kveld, jeg skal lese utdrag fra en bok som heter «Strømmer av nåde». Da han leste til dem om Guds rike og velsignelse, begynte Den Hellige Ånd å bevege seg blant forsamlingen».
Her legges det altfor stor vekt på Godwins egen velsignelseslære. Bibelen lærer at en av Den Hellige Ånds viktige oppgaver er å minne oss om hva Jesus har sagt (Joh. 14:26). DHÅ kom ikke for å sanksjonere hva Roy Godwin eller andre ordinære mennesker har sagt!

Keltiske røtter (Side 55)Godwin beskriver sin forståelse for «de tidligere kristne urfolks virkemåter i keltiske nasjoner». Han nevner noe som kalles «Himmelske kolonier» - et begrep brukt av en keltisk helgen. Han beskriver videre attributtene til disse «himmelske koloniene» og hevder at «de visste alt om velsignelse». Sitat: «En av de keltiske helgenene var den gudfryktige Columba, som bodde på den hellige øya Lindisfarne i det syvende århundret. Det fortelles om en helbredelse ved denne mannens velsignelse». Nytt sitat: «Disse historiske, keltiske kristenfellesskapene var misjon formet i en kontekst av en frelsende Gud og et kommende gudsrike som allerede viste seg på jorden. De stod for noe jeg lengtet etter å se. Lite visste jeg om hvor effektivt misjonsvirksomheten vår skulle strømme ut fra vårt lille senter til nasjonene».
Godwin tror at det de opplever på Ffald-Y-Brenin og i «The Caleb Connection»-nettverket er «et nytt skudd som vokste ut fra en svært gammel rot – dvs. fra røtter i «Guds handlinger i kirkehistorien». (Side 82)
I disse avsnittene viser Godwin at hans virksomhet bygger på keltiske tradisjoner og at han på bakgrunn av dette tror at han blir brukt i en ny type «velsignelsestjeneste», som han mener er vokst fram fra den gamle, keltiske roten Det finnes intet bibelsk belegg for hellige øyer eller denne mystiske vekten på/effekten av «å velsigne» som Godwin står for. Hans lære kan ikke bekreftes av Guds ord.

Personlig «åpenbaring» (Side 60, 159)
På side 60 forklarer Godwin at på hans retreatsenter oppdager folk ofte «hvem Gud er». Han forklarer det på denne måten: «Noen ganger skjer dette gjennom forkynnelsen av ordet, men svært ofte har det skjedd gjennom guddommelig åpenbaring». Her er det altså tydelig snakk om å gjøre seg egne «erfaringer» løsrevet fra Ordets forkynnelse.
Forfatteren reduserer verdien av forkynnelse og øker verdien av såkalt «åpenbaring». Bibelen sier: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord» (Rom. 10:17)
Også på side 159 ser vi at Godwin legger stor vekt på slik personlig «åpenbaring». Han skriver «Å søke helbredelse basert på tekstbevis er ikke hva vi er ute etter. Det fører til antakelser om kraften i ord og formler. Vi trenger et åpenbaringsord for å vekke troen. I et tidligere kapittel hadde Rachel en drøm om sin helbredelse – troen ble forløst i henne».
Det er en usikker og forførende vei å legge vekt på en type personlig «åpenbaring» som er løsrevet fra Bibelen. Det reduserer den autoritet og ufeilbarlige sannhet som ligger i det skrevne Ordet. Ved å følge metoden Godwin skisserer kan folk risikere å møte «en annen Jesus» og «en annen ånd». Bibelen oppfordrer oss til å studere Skriftene, det profetiske ord og å bli i det Jesus har lært oss. (Se 2. Tim. 3:16-17 og 2. Pet.1:19). Vi trenger ikke noen annen åpenbaring enn åpenbaring av Skriftene ved Den Hellige Ånds hjelp. Der finner vi mat for vår sjel og alt vi trenger til åndelig liv og vekst. Det er også verdt å minne om at alle nye sekter og religioner har blitt startet av mennesker som mente seg å ha «åpenbaring» - de hevdet at de så noe andre ikke hadde sett. Også Islam oppstod på den måten.

 «Tynne» steder (Side 114)
Forfatteren: «Jeg har begynt å innse at selv om Skriften peker på det faktum at Gud er overalt og at du ikke kan komme unna hans nærvær, velger han også å manifestere seg selv på en bestemt måte på bestemte steder til bestemte tider». Roy Godwin tror altså at Gud velger seg ut spesielle steder også i dag, geografiske steder hvor hans nærvær er spesielt sterkt manifestert. Dette synet baserer han på eksempler på geografiske steder i Bibelen som ble sett ut til å være åsteder for spesielt viktige hendelser (f.eks. Betel, Betlehem, Jerusalem).
De stedene Gud hadde utvalgt seg for viktige hendelser i Den nye pakt blir i Bibelen ble ved flere tilfeller varslet om på forhånd via profetene. (Se Mika 5:1 og 1. Kong. 11:36). De profeterer ikke om Ffald-y-Brenin.
«For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene». (Amos 3:7).
For øvrig anser vi i evangelisk kristen tro ikke steder som hellige selv om vi vet at mennesker har hatt spesielle møter med Gud på navngitte steder gjennom bibelhistorien. Dette skjedde i en tid hvor Guds Ånd enda ikke var utgytt over "alt kjød". Selv om Paulus hadde et sterkt møte med Jesus på veien til Damaskus, regner vi ikke denne veien som en spesielt «hellig vei», hvor vi i dag kan søke samme type opplevelse som Paulus fikk. Bibelen sier at vi alle er et tempel for Den Hellige Ånd (1. Kor. 6:19). Ordet er meg nær, i min munn og i mitt hjerte (Rom 10:8). Herren er aldri langt borte fra meg (Ap.gj. 17:27). Kristus lever i meg (Gal.2:20). Med denne bibelske bakgrunn trenger jeg ikke å dra til noe spesielt geografisk sted for å oppleve Herrens nærvær. Her bør vi også merke oss Jesu advarsel i Matteus 24:23: "Hvis da noen sier til dere: "Se, her er Kristus!" eller "Der!", så tro det ikke." For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig".
Jeg vil i tillegg minne om disse ordene av Jesus til kvinnen ved Jakobs brønn:
«Jesus sier til henne: «Kvinne, tro Meg, den time kommer da dere ikke skal tilbe Far verken på dette fjellet eller i Jerusalem. Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For Far søker dem som tilber ham slik. Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet» (Joh. 4:21-24)

Bønnerytme (Side 72, 84)
Det fantes en form for bønnerytmer i det jødiske templet på Jesus tid, men Jesu disipler oppfordres til å be uavlatelig. Jeg kan ikke se i de nytestamentlige brev til menighetene at det oppfordres til å leve ihht en spesiell bønnerytme. Bibelen viser at både Jesus og disiplene bad «hvor som helst»: på fjellet, på stranden, på hustaket, på øvre sal, i fengsel osv.

Oppfordring til å bruke mer enn Bibelen i bønnelivet (Side 87)
I avsnittet om «studienes rytme» skrives følgende: Studienes rytme er ikke begrenset til bibelrelatert materiale, selv om det er en viktig del av det. Vi oppmuntrer folk til å gjøre mer enn å lese Bibelen som en del av bønnelivet. «Vi forsøker å oppmuntre mennesker til å innse at Gud har gitt dem egenskapen til å lære, og vokse, intellektuelt så vel som sosialt og åndelig, og at det er noe godt og positivt».
Det ikke noe galt i å lese og søke kunnskap, men for meg virker det underlig at dette skal gjøres til «en del av bønnelivet». I 1. Kor. 1:20-23 sier Paulus: «Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er en forsker i denne tidsalder? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap? For siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved sin egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap. For jøder ber om tegn, og grekere søker etter visdom. Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap.»
Jeg ser det ikke som nødvendig å ta med oss noen annen kunnskap enn Guds ord (Bibelen) inn i vårt bønneliv. Ordet gir oss nok til å vokse i både nåde og kjennskap til Kristus.

Bønnehusnettverk (Side 177-179)
 Et resultat av bønnehusnettverket skal være noe som kalles for «velsignelseskolonier». Begrepet er ukjent for meg og finnes heller ikke i Bibelen.  På side 178 i boken henvises det til et av disse bønnehusene som jobber tett med tjenesten til Sozo i Bethel Redding, som er en svært omdiskutert praksis for såkalt «indre helbredelse». Hva Sozo er og hva slags skader som kan følge med dette kan man lese mer om her: ttps://bereanresearch.org/?s=sozo&submit=Search.
Godwin viser med dette også at han anerkjenner den New Age-pregede menigheten «Bethel» i Redding, USA.
Bønnehusene skal utruste radikale troende og «forløse Guds velsignelser på jorden», «At manifestasjonen av Guds rike kan bli mektig forløst akkurat der vi er».  (Side 179).
Måten bønnehusene omtales på i boken ligner på «Kingdom Now»-teologi og NAR med sin vekt på åndelige «krigføring». Det er vanskelig å unngå å koble dem til andre bønnebevegelser, som f.eks. IHOP (Mike Bickles «International House of Prayer»), som også er sterkt forbundet med NAR (New Apostolic Reformation).

Liturgi  (Side 71)
Her skrives det at ordene i liturgien noen ganger «har fanget Åndens pust» og at «den kan være en flott måte å gjøre oss selv klare for tilbedelse og bønn, slik at vi etter hvert kan fortsette i ånden».
Som gjenfødte kristne er vi, som tidligere nevnt, templer for Den Hellige Ånd. Han bor i oss og er med oss over alt. Ingen former for liturgi er nødvendig for å sette oss i kontakt med Gud i tilbedelse og bønn når som helst og hvor som helst. Det er banet en vei for oss like inn i helligdommen, hvor vi som gjenfødte kristne kan gå direkte inn for nådens trone uten noe menneskeskapt rammeverk.

Tilsynelatende aksept for Den katolske kirke (Side 37, 83, 86,97)
På side 37 fortelles det om en katolsk dame som kom til Ffald-Y-Brenin og ble helbredet. Tro for helbredelse skal hun ha fått ved å lese Godwins bok «Strømmer av nåde» ( ikke gjennom forkynnelse eller lesning av Guds ord – men gjennom Roy Godwins bok). Hun var sikker på at hun måtte til dette retreatsenteret for å bli helbredet. Da hun kom dit, var hun skeptisk fordi «det hellige sakramentet var jo ikke å oppdrive». Hun tilbrakte flere dager liggende på gulvet under et krusifiks i et kaldt kapell. Da hun etter hvert begynte å lovprise Gud, be og synge sier hun at «Guds kraft manifisterte seg kraftig, og jeg gikk fra å fryse til å ta av meg flere plagg». Damen kunne videre fortelle om en gradvis helbredelse og at «noen fra den katolske pressen fanget opp saken og intervjuet henne. De kom til Ffald-y-Brenin og viste bilder av henne» osv.
Måten denne hendelsen er beskrevet på vitner om at Roy Godwin ikke stiller noen spørsmål ved katolisisme.
På side 83 henvises det til Benediktermunkenes livsrytme av bønn, arbeid, studier og hvile. Det vises på side 86 til det strukturerte livet i de første klostrene. På side 97 nevnes igjen benediktinerordenens klostertradisjon.

Jesus og velsignelser
Godwin påstår at Jesus var «orientert mot» velsignelse (side 125).
Dette ser jeg som en ganske «søkt» påstand. Jeg kan ikke finne bibelsk belegg for å uttrykke Jesu gjerning på denne måten. Jesus velsignet, men la ikke den vekt på en spesiell kraft i ordene «jeg velsigner deg» slik som dette fremstilles i Godwins nye velsignelseslære.

Konstruksjon av velsignelser (Side 139-147)
Det gis en oppskrift på hvordan man kan «konstruere velsignelser» som skal bes ut over geografiske steder. Godwin forklarer at våre ord ikke er magiske, men derimot at «de har autoritet om vi er i rett posisjon». Han forteller om at de har egne «velsignelsesteam» (side 140). Forfatteren mener at siden vi er satt med Kristus i det himmelske, så er «Hans navn vårt «sete» når det kommer til autoritet». «I ham kan vi si vanlige ord som er kledt i hele himmelens delegerte autoritet. Det er der vi må være når vi velsigner».
"Så, ved å tale i hans navn kommer vi med hans autoritet for å henvende oss til alt som er ødelagt eller i behov av fornyelse i folks liv, samfunn og land" (Side 141).
Denne autoritetstankegangen ligner svært mye på både NAR og trosbevegelsens lære.
"Mine ord i seg selv bærer ingen kraft til å forandre folks liv. Navnet Jesus, derimot, bærer all makt. Så når jeg velsigner er det for at han kan bryte inn og bekrefte ordet med de tegn som følger".
«Det er uendelig med muligheter til å slippe en bombe av velsignelser inn i noens liv og familie, inn på steder, områder og så videre»
Side 142: "Noen trenger omvendelse, Når vi velsigner dem, velsigner vi ikke deres gjerninger, vi velsigner dem for forandring".
Heller ikke denne tankegangen får jeg til å stemme med Bibelen. Troen kommer fortsatt av forkynnelsen, og forkynnelsen av Kristi ord. Vi kan ikke «velsigne noen for forandring». Vi trenger alle å leve i omvendelse.
Godwin skriver om «modeller for velsignelse», som han mener å kunne finne i Bibelen. Han hevder at for å finne disse modellene skal man jakte på ordet «måtte». Han bruker Salme 20 som eksempel. Salmen skal visstnok gi et mønster for en «konstruert velsignelse» som man kan be utover folk:
«Jeg velsigner deg i Jesu navn, måtte navnet til Jakobs Gud verne deg. Måtte du være trygg – måtte du være sikker. Jeg velsigner deg, måtte han sende deg hjelp. Jeg velsigner deg i Jesu navn., måtte han gi deg det ditt hjerte ønsker seg og oppfylle alle dine planer. Når jeg nå velsigner deg, lover jeg å rope av glede over din frelse. Jeg velsigner deg, måtte Herren oppfylle alle dine bønner, måtte alt du roper etter, alt du søker etter, bli gitt deg av den ene som elsker å s: Ja!»
I denne konstruerte velsignelsen ligger vekten på å oppfylle våre ønsker og våre planer. Hva som er Guds vilje og hva som ærer Hans navn ser ikke ut til å ha noe fokus. Han fokuserer ikke på at Gud forventer lydighet mot Hans ord og befalinger» (1. Sam. 15:22).
På side 147 omtales såkalte «velsignelses-akrostikon» (en spesiell type dikt), som «kan hjelpe med å føre oss inn i "godt avrundede områder for velsignelse".
Jeg kjenner ikke til dette fenomenet/mønsteret fra vanlig, evangelisk kristen praksis. Disse konstruerte velsignelsene bygges opp etter et menneskeskapt konsept.

Velsignelse over ufrelste (Side 123)
Påstand: «Guds natur er å velsigne, og vi er kalt til å imitere ham». Godwin tror at det skjer noe i ufrelste menneskers liv ved å uttale en slik «velsignelse».
Jesus ber oss om å velsigne dem som forbanner oss, men bokens formidling av «velsignelse» synes å inneholde noe langt mer enn bare det å møte våre fienders hat med godhet.
En definisjon på velsignelse: Det hebraiske ordet for velsignelse, "beraka", kommer av et ord som betyr å ønske noen lykke, velsigne. Det tilsvarende greske ordet som er brukt i NT, "evlogia", kommer av et ord som betyr å tale vel om noen, love, prise og velsigne. Vi ser altså at det dreier seg om formidling av noe godt, først fra Gud og så tilbake til han gjennom lovprisning, som et svar på hans nåde. Ef. 1:3 forteller om «åndelig velsignelse» - noe som nødvendigvis er forbeholdt den som har gitt sitt liv til Jesus.
Ap.gj. 3:26: «Det var til dere Gud først sendt sin tjener, da han reiste ham opp for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger».
Jeg finner det derfor ikke naturlig å «velsigne» et ufrelst menneske på den måten som beskrives i «Velsignelsens vei». Jeg tror på å be for mennesker, samt forkynne evangeliet om Jesus Kristus til syndenes forlatelse, ved omvendelse og gjenfødelse (Joh. Kap 3). Dersom en ufrelst kommer til sannhets erkjennelse, vil dette imidlertid bli til velsignelse i hans/hennes liv. «Ingen kan komme til Meg uten at Far, som har sendt Meg, drar ham». (Joh.6:44).

Øser Gud sin Ånd over mennesker som ikke tror? (Side 79)
Godwin mener at Gud utøser sin Ånd uten at man er blitt Jesu etterfølger først. Han bygger dette på Joel 3:1, som sier «Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød». Forfatteren gjør da et poeng av at «det står ikke bare Hans etterfølgere». Den blir rikelig utøst. Det er bare det at mange blant alt folk ikke har innsett det ennå, eller har vendt sine ansikter bort».
Etter Godwins tolkning av dette verset kreves det altså ingen omvendelse fra sitt tidligere liv for å følge etter Jesus før man kan få Den Hellige Ånd.
Forfatteren viser her en tolkning av Joel 3:1 som vi ikke kan lese inn i dette løftet. Når Gud lover å utøse sin Ånd over alt kjød ligger det, etter min oppfatning, implisitt at det gjelder Hans barn. Den Hellige Ånd skal herliggjøre Jesus for den troende. I motsetning til i den gamle pakt, hvor det kun var utvalgte profeter, konger og dommere som hadde Hans Ånd over seg, lover Gud i dette verset at Ånden skal utøses over alle Hans barn – noe som ble oppfylt fra og med åndsutgytelsen på pinsefestens dag i Apostlenes gjerninger. Det var bare de som hadde tatt imot Jesus/var Hans disipler som fikk DHÅ ved denne hendelsen.
Ap.gj. 2:37-38: «Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Menn og brødre, hva skal vi gjøre?». Da sa Peter til dem: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe til Jesu Kristi navn til syndenes tilgivels, og dere skal få Den Hellige Ånds gave».
Som vi leser i bibelverset ovenfor, kreves det omvendelse før man kan få Den Hellige Ånd.
Bibelen sier klart hva som er hensikten med å bli fylt med Den Hellige Ånd. Vi skal FÅ KRAFT TIL Å VÆRE VITNER OM JESUS. Ap.gj. 1:8.
Ap.gj. 8:14-17 viser at det var mennesker som allerede hadde TATT IMOT GUDS ORD som fikk Den Hellige Ånd ved håndspåleggelse.
Ap.gj. 10:36-44 forteller at Den Hellige Ånd falt over en forsamling som HØRTE HAM FORKYNNE ORDET OM HVEM JESUS ER. Her mener jeg det ligger en forutsetning om at denne forsamlingen tok imot Ordet som ble dem forkynt, og at Den Hellige Ånd derfor sanksjonerte Ordet.
I Ap.gj. 19:2 spør Paulus de nyomvendte «Fikk dere Den Hellige Ånd DA DERE KOM TIL TROEN?»
Jesus sier om Den Hellige Ånd at Han skal: «overbevise verden om synd, rettferdighet og dom» (Joh. 16:8). Hvordan kan forfatteren da påstå at man kan bli fylt av DHÅ uten omvendelse?


Mystisk nærvær på parkeringsplassen (Side 115)
Det fortelles om hvordan noen mennesker opplever «å kjenne noe» når de setter beina på bakken på parkeringsplassen på Ffald-y-Brenin idet de går ut av bilen. Slik forklarer Roy Godwin dette: «Hvorfor skjer det? Vår forståelse av det, er at når vi dag etter dag inviterer Guds rike til å fylle og bryte ut på dette stedet – og med det mener vi Guds herredømme, som er en åndelig, ikke fysisk virkelighet – så skjer det noe i den himmelske verden. Det er noe som er hellig ved stedet, området, fordi Herren er her. Det skyldes bare at han er her. Det er noe ved styrken i Guds herredømme som er i stand til å konfrontere og forvise onde ånder og demoniske nærvær».
Igjen vil jeg vise til at Gud ikke bor på geografiske steder men i mennesker som er bærere av Hans Hellige Ånd. Når vi leser om demonutdrivelse i Bibelen, gjelder dette utdrivelse fra mennesker, ikke fra geografiske steder. Bibelen sier at «ondskapens åndehær» befinner seg i himmelrommet (Ef. 6:12). På bakgrunn av dette kan jeg ikke godta påstanden om at parkeringsplassen på Ffald-y-Brenin er spesielt «hellig» pga. man har «ryddet onde makter av veien». Dette minner om både NAR-teologi (geografisk, åndelig krig) og Den katolske kirkes mystiske «hellige steder».
«Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, Han bor ikke i templer som er bygd med hender» (Ap.gj. 17:24).
Gud bor altså ikke på geografiske steder, men i hjertene til dem som har fått Den Hellige Ånd gjennom å bli født på nytt.

Mystiske opplevelser ved et trekors (Side 111)
I utkanten av Ffald-Y-Brenin er det satt opp et stort trekors, hvor flere har hatt mystiske opplevelser. En mann som var på besøk på senteret skal ha blitt anbefalt å gå til dette korset og bruke tid der. Han gikk ikke helt opp, men stod på avstand og så opp på det. Da han skulle gå tilbake til rommet ble han klar over at noen stod ved siden av ham. «Denne personen lente seg også mot grinda, nært nok til at deres albuer berørte hverandre». «Det var Jesus», sa han. «Jesus hilste, og personen lurte på hva som var «korrekt etikette for samtale med en guddom». Mens de to kikket opp mot korset stilte Jesus mannen diverse spørsmål. I løpet av denne samtalen, hvor Jesus skal ha gitt ham en del sva, opplevde han at «nå har Jesus skrudd meg på».
Jeg kan ikke si hva denne mannen, kalt Fred, opplevde her, men finner det mystisk at han måtte bevege seg mot dette trekorset på Ffald-Y-Brenins område for å møte denne Jesus. Jeg kjenner meg ikke trygg på at denne mannen møtte Bibelens Jesus Kristus, Guds Sønn. Jeg ser ikke bort fra at han har møtt en annen Jesus (Se 2. Kor.11:4)

Mystisk mirakel via bad i kildevann (Side 76-78)
På disse sidene forteller Godwin om et «Na’aman»-mirakel på Ffald-Y-Brenin. En kvinnelig gjest med en «forferdelig hudsykdom» «følte» at Gud sa til henne at hun skulle vaske seg i en kilde på området. Det var kaldt ute og kvinnen var beskjeden, så hun var ulydig i dette. Før hun dro fra stedet, tok hun seg imidlertid et bad inne. Hun dro hjem med en følelse av å ha vært ulydig. Neste dag våknet hun likevel hjemme med frisk, ren hud. På telefon til Ffald-Y-Brenin ble hun da forklart at alt vannet på stedet var kildevann. De mente derfor at hun hadde gjort det Gud bad henne om og at hun derfor var blitt helbredet.
Dette høres ut som en mystisk hendelse som sender tankene til katolske, «hellige steder» med påstått helbredende kraft. Det virker underlig at Gud handler på nøyaktig samme måte i dag som Han gjorde med Na’aman. Historien med Na’aman er riktignok en historie om lydighet, men selv tror jeg at den praktiske delen av Bibelens mirakel er et engangstilfelle for denne ene mannen. Det er ikke noe som er ment å kopieres.

Englekor (Side 115)
«Helligheten» på stedet slår noen ganger ut i følgende påståtte fenomen: «Vi har opplevd ved flere anledninger, spesielt under kveldsbønner, at det har vært et kor utenfor kapellvinduene – et vakkert kor som blir med i tilbedelsen, som synger lovsanger, ærer Lammet, synger over kapellet – men det er ingen der. Det skaper vakker musikk. Gjester snakker om at de har sett engler på åskammene: noen ganger i tilbedelse, andre ganger i lovprisning; nesten alltid fremstår de som om de venter på Faderens ordre».
Dette er sterke påstander. De eneste stedene Bibelen taler om englekor (så vidt jeg kan erindre) er når selve Frelseren, Guds sønn, ble født inn i verden, samt i Johannes Åpenbaring (5:11). Jeg har derfor liten tro på at det er Guds engler som beveger seg på dette stedet. Hva det er, kan jeg ikke si, men også dette mener jeg handler om en mystisisme som jeg ikke ønsker å være en del av. Det kan i denne forbindelse være verdt å merke seg fokuset på engler innen våre dagers ny-åndelighet.

Boken oppfordrer oss til å imitere Kristus (Side 19, 88, 123)
Jeg er usikker på hva som ligger i begrepet imitasjon her. Er det å være en Jesu disippel det samme som å imitere ham? Menes det selvstrev for å bli hellig og god? Er det å vokse i kunnskap og kjennskap til Kristus det samme som å imitere ham?
For å kunne ligne Kristus er det DHÅ som må jobbe i oss for å utvikle helliggjørelse i det vi er villige til å la våre kjødelige ønsker dø for at Kristus kan skinne fram i oss. Pottemakeren må få jobbe med leiren for å forme den til det karet Han vil ha. For at dette skal skje må vi tilbringe tid i Hans Ord og i et personlig bønneliv. Han skal vokse og jeg skal avta.

Forsoningslære (Side 59)
Boken legger minimal vekt på forsoningen og ordet om korset. Godwin sier: «Korset er hans personlige anerkjennelse av meg personlig, et tegn på min verdi for ham, min verdighet. På Golgatahøyden eide, elsket og verdsatte han meg i all offentlighet»
Var det virkelig dette Jesus gjorde på korset? Kom han ikke for å frelse det som var fortapt?(Luk. 19:10). Et budskap om at vi er verdifulle uten samtidig å minne om at vi må vende om fra vår syndige liv i verden til Gud er farlig søvndyssende, et «elsk deg selv»-evangelium. Jesus døde for oss mens vi fortsatt var syndere (Rom. 5:8), ikke for å bekrefte vår verdighet. Gud hater synd. At Han på tross av vår uverdighet var villig til å dø for oss vitner om en ufattelig nåde. Godwins forsoningslære kan hindre mennesker i å forstå at de må vende seg fra sin synd og til et nytt liv med og for Jesus.

Guds farshjerte (Side 42-49)
Det legges vekt på Guds farshjerte. Godwins minner fra sin barndom med en sviktende far minner litt om William Paul Young (The Shack/Skuret). Vi ser stadig eksempler som dette fra sårede sjeler gjennom det utbredte og til dels ensidige fokuset på Guds farshjerte. Det blir viktigere å skape en Gud i vårt bilde som en snill Far uten å vektlegge Ham som rettferdig og hellig, samt uten å vise til nødvendigheten av omvendelse fra synd. Sann omvendelse setter fri fra gamle sår og lærer oss å tilgi.

Åndelig autoritet og geografisk åndelig krig
Bokens forfatter er opptatt av den troendes autoritet (Side 124, 129, 131, 138, 157).
Det gis også god plass til å beskrive geografisk, åndelig kriging. (Side 133, 135, 136, 148, 149, 150).
Dette autoritets- og krigsfokuset sammenfaller med teologien i både trosbevegelsen, New Apostolic Reformation (NAR) og IHOP.
Bibelen forteller oss om at vi har kamp mot «maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet» (Ef. 6:12), men ikke at vi kan «rydde opp» i spesifikke geografiske områder. Slik «kriging» er således en menneskeskapt, utenom-bibelsk idé.

Guds drømmer (Side 143)
Sitat: «Jeg tror Gud ønsker å gi deg en forløsende åpenbaring, slik at du drømmer hans drømmer».
Et stadig økende antall kristne forfattere, pastorer, ungdomsledere, evangelister, bloggere, musikere og hverdagslige troende bruker uttrykket "Guds drøm" som om det hadde en sunn bakgrunn i Skriften. Det har det ikke. Iflg den tidligere New Age’eren Warren B Smith (i traktaten «God’s dream – Satan’s ultimate scheme) er uttrykket «Guds drøm» et New Age-konsept. Det handler om en stor fredsplan der alt skal være ett og Gud er i alt - og alle er Gud. Uttrykket er ladet med okkult innhold. Robert Schuller innførte begrepet i kristenheten og det er senere brakt videre til et stort antall kristne pastorer/ledere som f.eks. Rick Warren, Bill Johnson, Max Lucado, Joyce Meyer m.fl.
- Joel Osteen: «Guds drøm for ditt liv er mye større enn din egen»
- Kenneth Copeland: «Guds drøm er større enn din drøm».
Begrepet «Guds drøm» er altså et konsept/et kjent uttrykk i en prosess mot å endre alt til en New Age-åndelighet/en ny verdensreligion. Det finnes ikke bibelsk belegg for å si at Gud er en «drømmer».
«Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter» (Salme 44:24)
«Jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg» (Jes. 46:10)
«Se, Jeg kommer imot dem som profeterer falske drømmer», sier Herren, «og som forteller dem og slik fører Mitt folk vill ved sine løgner og sitt storskryt» (Jer. 23:34)
«Hvis det blant dere står frem en profet eller en som har drømmesyner, og han gir deg et tegn eller et under, og tegnet eller underet inntreffer, det han talte om til deg da han sa: «La oss følge andre guder», slike som du ikke har kjent, og «la oss tjene dem», da skal du ikke høre på ordene til denne profeten eller denne som har drømmesyner. For Herren deres Gud setter dere på prøve for å vite om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel. (5. Mos. 13:1-3)


Guds «handlingsrom» (Side 143, 144)
Roy Godwin mener at vi har mulighet til å «begrense Gud». Han hevder følgende: «Hva er størrelsen på lerretet vi kan drømme drømmer og se visjoner på? For generelt sett er det størrelsen på våre lerret, størrelsen på vår forestillingsevne helliget av Gud, som vil avgjøre hva vi forventer og ber om. Det er så mye mer vi faktisk kunne bedt om, men størrelsen på vår forestillingsevne har begrenset lerretet for Guds aktivitet"
«Det er ikke Gud som er begrenset, men han jobber med det rammeverket vi tillater ham å jobbe innenfor».
Også dette er en kjent idé fra trosbevegelsen og NAR. Slike påstander forsøker å få oss til å tro at vi som mennesker kan forhindre Guds inngripen. I virkeligheten er det et forsøk på å gjøre Gud mindre og mennesket større. Dette sier Bibelen: «Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil» (Salme 115:3). «Jeg erkjenner at Du kan alt, og Du kan ikke hindres i å utføre hvilken plan det måtte være». (Job. 42:2)

The Message  (Side 145)
Roy Godwin henviser til bibelparafrasen «The Message». Han siterer fra 1.Pet. 3:8-9: «Oppsummering: «Vær behagelige, sympatiske, kjærlige, ydmyke. Det gjelder dere alle, uten unntak. Ingen hevn. Ingen spydig sarkasme. Velsign i stedet – det er deres jobb, å velsigne. Dere vil være en velsignelse og dessuten få en velsignelse.»
I Bibelen – Guds ord står disse versene slik: «Til slutt: Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis søskenkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige, så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller hån med hån, men heller velsigner, da dere vet at det var dette dere ble kalt til, for at dere skal arve velsignelse».
The Message er en svært omdiskutert parafrase, som overhodet ikke er pålitelig sammenlignet med å lese en korrekt bibeloversettelse. Vi må her anta at Godwin har godkjent denne parafrasen.

Konklusjon:
Roy Godwin innfører med sine bøker en ny lære, oppfunnet av ham selv. Han synes å ha startet en hel bevegelse, som noen vil kalle «velsignelsesbevegelsen». Mitt råd er å se bort fra Godwins bøker og holde seg til Bibelen. Bøker som dette vil trekke mennesker mot det mystiske og den katolske skjøgekirken. Dette villeder også mange til å søke åndelige erfaringer/innbilte åpenbaringer som kan føre til at man ikke lenger gjenkjenner Den gode Hyrdens stemme. Man vil kunne trekkes i retning av Den Katolske kirke med en annen Jesus, et annet evangelium og en annen ånd. Roy Godwin trekker, som mange andre forførere, mennesker til seg selv og sine konsepter, ikke direkte til Jesus Kristus, Veien, Sannheten og Livet.
Skal man lese alle de bøker som utgis i vår tid uten å bli dratt bort fra det sanne evangeliet, er det helt nødvendig å kjenne hele Bibelen godt for å kunne prøve om det man leser andre steder holder mål. Vi må være «berøanere», slik det beskrives i Ap.gj. kap 17:11: «De tok imot Ordet med all godvilje og gransket daglig i Skriftene for å finne ut om det var slik».

"Hvis da noen sier til dere: "Se, her er Kristus!" eller "Der!", så tro det ikke." For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig". (Matt. 24:23)