ENDETIDSVEKKELSE ELLER FRAFALL?

Av May-Britt Tjomsås og Christian Finne

Det er i våre dager mange som skråsikkert profeterer og proklamerer at det skal komme en stor vekkelse i endens tid. Dette er imidlertid en tanke som er fremmed for Bibelen. Ser vi etter i Skriften, ser vi at den forteller en helt annen historie i forhold til dette. Den snakker om et «frafall» (2. Tess 2:1-3) som må komme før de frelstes «samling med Ham» kan finne sted.

Jesus lurer selv på om han «finner troen på jorden» når han vender tilbake (Lukas 18:8). Bibelens samlede vitnesbyrd er klar på at det alltid er en rest som blir frelst, som vi skal se nærmere på nedenfor.

Jesus sammenligner sitt komme med Noahs og Lots dager. Han sier at kjennetegnene ved disse dagene skal være identiske med dagene like før hans gjenkomst. Hva forteller Bibelen oss angående disse dagene? Var det en stor vekkelse før vannflommen kom, eller før det regnet ild og svovel fra himmelen over Sodoma og Gomorra? Nei, snarere tvert imot!
Vi leser Matt 24:37-39
«37 Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.
38 For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og ga til ekte, helt til den dagen Noah gikk inn i arken.
39 Og de forsto ingenting før flommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme.»
Vi leser også Lukas 17:26-30
«26 Slik det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager:
27 De spiste, de drakk, de tok til ekte, og de ble gitt til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken og vannflommen kom og ødela dem alle.
28 På samme måten var det også i Lots dager: De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde.
29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30 Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart»

Situasjonen var ikke en verdensomspennende vekkelse.  Det totalt motsatte preget menneskene, slik vi ser det beskrives i 1. Mos 6 og 1. Mos 19.
På Noahs tid blir menneskene beskrevet på denne måten i 1. Mos 6:5-12
«5 Da så Herren at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjerte bare var onde hele dagen.
6 Herren angret at Han hadde gjort menneskene på jorden, og Han ble sorgfull i sitt hjerte.
7 Da sa Herren: «De menneskene Jeg har skapt, vil Jeg utslette fra jordens overflate, ja, både mennesker og dyr, krypet og fuglene i luften, for Jeg angrer at Jeg skapte dem.»
8 Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
9 Dette er Noahs slektsbok. Noah var en rettferdig mann, han var ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.
10 Noah ble far til tre sønner: Sem, Kam og Jafet.
11 Men jorden var fordervet for Guds ansikt, og jorden var full av vold.
12 Gud så på jorden, og se, den var fordervet. For alt kjød hadde gjort sin vei fordervet på jorden.

Som det var i Lots dager beskrives ved Abrahams forsøk på å kjøpslå med Gud. Abraham spør Gud om Han kan spare byen hvis han finner femti rettferdige i den. Abraham diskuterer frem og tilbake. De kommer helt ned i ti personer, men de finner ikke engang et så lavt antall rettferdige i Sodoma. Det stod altså svært dårlig til med menneskeheten i Noahs og Lots dager.

Hvordan menneskets tilstand vil være i endens tid blir på nytt beskrevet i 2. Tim 3:1-9+13
1Men vit dette, at i de siste dager skal det komme harde tider.
2 For da skal menneskene være slike som elsker seg selv, elsker penger, skryter, er stolte, spotter, er ulydige mot foreldre, er utakknemlige, vanhellige,
3 uten naturlig kjærlighet, utilgivende, baktalere, slike som er uten selvtukt, brutale, slike som er uten kjærlighet til det gode,
4 forrædere, oppfarende, oppblåste og slike som elsker lysten høyere enn de elsker Gud.
5 De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Og slike skal du vende deg bort fra!
6 For blant disse er de som sniker seg inn i husene og får makt over godtroende kvinner som er tynget av synder, og som er ført på avveier av mange forskjellige lyster.
7 De lærer bestandig og er likevel aldri i stand til å komme til sannhets erkjennelse.
8 Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er mennesker med fordervet sinn, de holder ikke prøve med sin tro.
9 Men de skal ikke komme videre, for dårskapen deres skal bli åpenbar for alle, slik dårskapen til de førstnevnte også ble…
13 Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført»

Her ser vi menneskehjertet som Skriften forteller om i 1. Mos 6:5 beskrevet på en enda mer utfyllende måte.  Paulus bekrefter det Jesus sier om at i de siste dager skal det være som i Noahs og Lots dager. Her forklares det ikke bare at menneskets hjerte har onde tanker hele dagen lang, men også i mye større grad hva denne ondskapen består i.

Paulus begynner i vers 1 «Men vit dette, at i de siste dager skal det komme harde tider.»
Han skriver ikke «Men vit dette, at i de siste dager, sånn cirka litt ut på 2000-tallet, skal det komme en enorm åndsutgytelse og en verdensomspennende vekkelse… Dette er påstander som mange falske forkynnere drar opp av en alt for stor teologisk bukselomme.

Paulus profeterer at menneskene skal være «slike som elsker seg selv» og «slike som elsker lysten høyere enn de elsker Gud. De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft.» Det kan se ut som om de tjener Jesus, men det er bare et utvendig skinn. De kan bekjenne Ham som Herre og at han er Kristus kommet i kjød med sin munn, men ikke mene det i sitt hjerte. Med andre ord så er de religiøse hyklere.

Matteus forteller også i kap 24:9-13
«9 Da skal de utsette dere for trengsel og drepe dere, og dere (disiplene) skal bli hatet av alle folkeslag for Mitt navns skyld. (Dette ser vi igjen i Joh. 15:18-21 og 17:14. Her ser vi at dette gjelder disiplene, ikke jødene)

10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal angi hverandre og hate hverandre.
11 Mange profeter skal da stå fram og forføre mange.
12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos mange.
13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.»

Så er spørsmålet hvordan de falske profetene, som vi er blitt forhåndsvarslet om, forfører alle disse menneskene? Er det kun via smigrende tale, velformulerte ord eller, som noen gjør, å advare mot de som advarer mot falske profeter? Nei!
Det er faktisk nettopp ved hjelp av STORE tegn og under at de forfører, dette som noen predikanter likevel sier er «den sikreste måten å vite at noe er fra Gud på».

Matt 24:24 sier:
«24 For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig.»
Grunnen til at de står frem med store tegn og under, er nettopp for å forføre. Selve forførelsens grunnlag ligger i det noen kaller den sikreste grunn for at det er av Gud. Hvem skal vi tro, Bibelen eller falske forkynnere? Jesu advarsler om den siste tid høres sletts ikke ut som noen vekkelse, men snarere en vanskelig tid der mange skal bli forført og falle fra.

Jesus sier i Matt 7:13-14:
« 13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den.
14 For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.»

Det Jesus og Peter sier om Noahs dager samstemmer; det vil si de dagene som er like på endens tid.

Vi leser i 1. Pet 3:20:
«20 de som tidligere var ulydige den gang da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det vil si åtte sjeler, frelst ved vann»

 Vi leser videre i 2. Pet 2:4-5:
«4 For så sant Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overga dem til mørkets lenker, for at de skulle være i forvaring til dommen,
5 og så sant Han ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, en av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden,
6 og så sant Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig,
7 og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel»

Hvor mange var det i «menigheten» til Noah? Riktig svar: Åtte mennesker inkludert ham selv! Han var jo en forkynner, men kom det vekkelse ut av forkynnelsen hans? Absolutt ikke!  Hvor mange ble frelst fra Sodoma? Enda færre enn i arken! Var det vekkelse i Sodoma? Nei, absolutt ikke!
Dersom det skal bli på samme måte i vår tid, hvorfor tror vi da at det skal komme en stor vekkelse? En slik tolkning er jo det helt motsatte av hva Jesus sier.
Bildet stemmer ikke på noen som helst måte med bildet mange i dag gir.

Har vi da noen resultater å vise til?

Vi kan høre predikanter si at dersom man ikke har «resultater å legge på bordet» bør man «sitte stille i båten». Dette kan anses som åndelig manipulasjon og forsøk på å skremme de som ikke underlegger seg slike hersketeknikker til taushet. Selv om noen samler mye folk, mange reker opp hendene, blir helbredet, fri fra demoner, og nevner navnet Jesus, så trenger dette likevel ikke å være fra Gud. Når vi betrakter de profetene Gud reiste opp i det gamle testamentet, så hadde ikke disse noen «resultater» å vise til, men de var utpekt for en spesiell hensikt, for en spesiell tid, for å gi et Ord fra Herren til mennesker eller nasjoner. Ser man for eksempel på Jeremia, så hadde han ingen «resultater» å vise til.  Han var kalt fra mors liv av.  Han følte at han var alt for ung og at ikke var sikker på at de han var sendt til ville omvende seg. Gud brukte ham likevel. På dette grunnlaget ville noen av dagens falske forkynnere ha forkastet omtrent enhver sann profet fra GT, fordi de færreste hadde noe å «legge på bordet».

Vi leser i 1. Kor. 3:1-11:
1 Og jeg, mine søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.
2 Jeg ga dere melk og ikke fast føde. For dere var ennå ikke i stand til å ta imot den, og fremdeles er dere ikke i stand til det.
3 Dere er jo fortsatt kjødelige. For når det er misunnelse, strid og splittelse mellom dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis?
4 For når én sier: «Jeg hører til Paulus,» og en annen: «Jeg hører til Apollos,» er dere ikke da kjødelige?
5 Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Er vi ikke tjenere som dere kom til tro ved, og det etter som Herren ga hver enkelt?
6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.
7 Så er da den som planter, ingenting, heller ikke den som vanner, men Gud som gir vekst.
8 Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.
9 For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åker, dere er Guds bygning.
10 Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den.
11 For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

Mange forkynnere ønsker å få oss til å holde oss til dem fordi de angivelig har så «store resultater».  Det man i så fall sannsynligvis gjør, er å høste der andre har sådd og vannet, mens man selv tar æren for hele prosessen. Dette kaller Bibelen å være en kjødelig kristen.

Vi ser at «Apollos sådde, Paulus vannet, men det var Gud som gav vekst». Mange roser seg i dag av sine egne og andres «resultater», og hever seg på denne måten manipulativt over de som har sådd, og som ikke fikk se resultatene der og da. Hva da med alle de som i mange år trofast har bedt og ikke kan vise til direkte resultater?  Skal ikke disse heller ha rett til å si noe? Glemmer man at i Kristi kropp er ikke alle satt til å være evangelister? Er det slik at dersom de som høster og ofte har større synlige resultater enn de som «sår og vanner», så bør de som har sådd bare være stille og ikke si noe? Glemmer man ikke da at det er Gud som gir vekst og ikke evangelisten, samt at det ikke er hvorvidt man har direkte synlige resultater som er det avgjørende, men at hver enkelt er tro mot det Gud har kalt ham til? Er vi ikke ulike lemmer på kroppen, hvor hvert lem har sin egen funksjon?
Dersom det er synlige resultater som er avgjørende, så burde vel de som Jesus sier ikke kommer inn i Himlenes rike i Matt 7:21-23 egentlig vært de som var best kvalifisert til dette? Tegn, under og mirakler er ikke «frukt» som kan verifisere at vi her har med sanne brødre å gjøre. Dersom dette var tilfelle, kunne jo de som Jesus omtaler i Matt 7:21-23 vært helt sikre på å komme til himmelen pga de hadde så god «frukt». Bibelen regner ikke dette som frukt; heller ikke falske omvendelser tatt på grunnlag av et falskt evangelium.

«Gå dit det er tegn, under og mirakler, for der vet du at Guds Ånd er»

Som vi allerede har sett, så hevder enkelte forkynnere at tegn, under og mirakler verifiserer at det er Guds Ånd som virker. De presterer også å kalle dette for «kjernen i evangeliet».  Dette er også en tanke som bibelen tar et oppgjør med. Tegn og mirakler er ikke bevis på at noe er fra Gud. Det vi ser i Skriften er at det kan være stikk motsatte krefter som står bak. Antikrists komme, det som bringer ham på banen, det som «rydder en vei» for ham, er nettopp tegn under og mirakler (2. Tess. 2:9)! Det innebærer ikke at alle tegn og under er fra djevelen, men at tegn, under og mirakler ikke er en garanti for at noe er fra Gud. Vi husker at Faraos trollmenn gjorde tegn og mirakler parallelt med Moses. Disse miraklene var selvfølgelig ikke fra Gud, selv om de var mirakler. Hvis det de forførende forkynnerne sier er riktig, så ville disse da kunnet sende mennesker like til Faraos trollmenn da disse gjorde sine heksekunster. Iflg deres logikk ville de med skråsikkerhet garantert for at om noe er vekkelse, så må det jo være dette!  Dette er nettopp det man gjør dersom man hvitvasker falske profeter, som hverken har gudsfrykt eller frykt for Guds Ord.

Vi leser i Matt 7:21-23,
Legg merke til at på dommens dag skal mange, ikke få, komme med disse ordene:
«21 Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre,» skal komme inn i Himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje.
22 Mange skal si til Meg på den dag: «Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?»
23 Men da skal Jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!»
Her ser vi klart at det disse menneskene har drevet med ser ut akkurat som et slikt «vekkelsesmøte» som noen i dag fremmer og hvor man dermed gir garanti for at dette er av Gud. Jesus er derimot klar på at slike gjerninger hverken er noen garanti for at det er fra Jesus eller at Han kjenner dem som utfører disse tegn og undere.
«For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig» Matt 24:24

Vi leser i 2. Tess. 2.9-12
«9 Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under
10 og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst.
11 Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen,
12 for at alle de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt.»

«Guds ånd er utgytt og Joels profeti er oppfylt»  (Ap.gj.2)
16 Men dette er det som ble talt ved profeten Joel:
17 «Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alt kjøtt. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer.
18 Og over Mine slaver og over Mine slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere.
19 Jeg vil gjøre under på himmelen der oppe og tegn på jorden der nede: Blod og ild og røykskyer.
20 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

Det som faktisk skjer på pinsefestens dag er at Gud utgyter sin ånd over alt kjøtt. Det er på denne dagen det skjer, og det står ingenting i Bibelen om at dette skal skje igjen og/eller på en annen måte. Oppfyllelsen av denne profetien skjedde på pinsefestens dag, og ferdig med det. Guds ånd er utgytt og vi kan dermed alle få del av den i dag.

 

Resultatet av ekte åndsfylde ligner ikke på en fyllefest

På pinsefestens dag er det som skjer at disiplene blir fylt av den Hellige Ånd.

Det står i Apg 2:4:
» Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale».

Det står igjen og igjen hva som var resultatet av at folk ble fylt med Ånden. Her ser vi at de » begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.» Det var spottere som sa at de var fulle av søt vin.  Det er tydelig at de som forsvarer fyllefester tar spotternes side og synspunkt i denne saken, istedenfor å forholde seg til hva skriften sier. Det står ikke et eneste sted at disiplene ravet rundt og så fulle ut. Skal vi da gi spotterne rett, og la disse være våre sannhetsvitner? Skal vi tillate åndelige fyllefester på grunnlag av spotternes spott?

Går man igjennom de andre stedene i skriften der det står om å bli fylt av Ånden, finner man ingenting som indikerer noe åndelig fyllekalas. De som hevder dette kan neppe kjenne Den Hellige Ånd, slik Han fremstilles i Skriften.  De forsvarer ved dette en annen ånd, som gjør mennesker «drukne» og sanseløse.

På pinsedagen holdt Peter en tale på over tre hundre ord, hvor han siterer det gamle testamentet og kobler profetiene opp i mot Kristus. Kan noen som raver sanseløst omkring «på fylla» gjøre det samme? Nei! Peter var ikke full I ånden, men fylt av Den Hellige Ånd.

 Bibelen oppfordrer gjennomgående til sindighet og edruelighet.
1 Pet. 4:7

«Men avslutningen på alle ting er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be»
1 Pet. 5:8
«Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke»

2 Tim. 4:5
«Men vær du edru i alle ting…»

1 Tim 3:2

«Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre.

1 Tess. 5:6 og 8
«…la oss våke og være edrue»
«Men vi som hører dagen til, la oss være edrue…»

Vi leser i Apgj 4:8-12
«8 Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: «Folkets rådsherrer og Israels eldste,

9 hvis vi på denne dag blir dømt for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, på hvilken måte han er blitt legt,

10 så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere.

11 Han som er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnestein.
12 Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»

I Ap.gj. 4:30 ser vi at stedet skjelver, ikke menneskene. De blir fylt av Den Hellige Ånd, og hva er resultatet? De talte Ordet med frimodighet. Resultatet av den «åndsutgytelsen» man fremmer ved å innby til «fyllefester er derimot at man får fokuset bort fra å forkynne Ordet og over på følelser og andre ufruktbare ting.

«31 Og da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds Ord med frimodighet.

 Vi kan derimot finne skriftsteder som virkelig handler om det å være «full i ånden». Dette er ikke positivt!
I Jesaja finner vi et eksempel på at Gud lar profetene og prestene bli åndelig drukne som en straff, når de ikke vil lytte til Hans ord:
Jes 29:9-10:
«Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr dere blinde, og vær blinde! Dere er drukne, men ikke av vin. Dere raver, men ikke av sterk drikk.
For Herren har utøst over dere en dyp søvnens ånd. Han har tillukket deres øyne – profetene. Og han har tildekket deres hoder – seerne»
Her ser vi atlså at åndelig fyll er en straff fra Gud!

Jesaja 28:7
«Men også de som er her, raver av vin og tumler av sterk drikk. Prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk. De raver i sine syner, vakler i sine dommer»

Hvordan skulle man forklare at det Gud brukte som en straff over ulydige profeter og prester skulle bli brukt som en velsignelse i våre dager?

1 Tim. 4:1
«Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer.

 

De falske profetene og de falske brødrene kommer innenfra eller har sneket seg ubemerket inn

I dag prøver noen å gjøre et kunstig skille mellom de falske profetene som Bibelen ikke gjør. Dette gjør man f.eks. ved å si at en falsk profet er som sjamanen Durek, prinsesse Märtha Louises kjæreste. Er det grunn til å tro at Durek, som er utenfor, på noen som helst måte skal kunne forføre troens sanne folk? Det blir som å si at en saueflokk ikke skal kjenne igjen en ulv når den kommer mot dem.
De virkelig falske profetene er de som sniker seg inn og kommer seg på innsiden, og der begynner de å spre sitt falske budskap. Både budskapet og de falske profetene ønsker å fremstå som ekte kristne.  Ellers vil vi ikke la oss lure av dem. Dette vet Satan meget godt.

Matt 7:15
«15 Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver.»

Her ser vi at de falske profetene utvendig ønsker å fremstå som kristne, slik at vi skal tro at dette er en bror eller søster. Disse kan kaste ut demoner, helbrede syke, gjøre store tegn og under i Jesus navn og til og med selv tro at de er kristne (Matt 7:21-23). De gjør seg om til «Kristi apostler» og omskaper seg til «rettferdighetens tjenere» (2. Kor 11:13-15)

Hensikten med slike advarsler i Guds Ord er nettopp at vi skal forstå at disse menneskene er ute i Satans ærend, for å forføre oss. Det er derfor de omskaper seg, for at vi skal bli lurt til å tro at de er av oss.

Vi leser i Apostlenes gjerninger 20: 28-32:
«28 Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokken som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som Han kjøpte med sitt eget blod.

29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.

30 Også blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg selv.

31 Vær derfor våkne, og husk at i tre år holdt jeg ikke opp med å advare hver enkelt med tårer natt og dag.

32 Så nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og til Hans nådes ord, som er i stand til å oppbygge dere og gi dere arv blant alle dem som er helliget.»

Vi leser i 1. Joh 2:18-19
«18 Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.

19 De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss.

Vi ser her tydelig at antikristens ånd oppstår fra innsiden. Judas er et eksempel og et bilde på dette. Begge kalles «fortapelsens sønn», og kommer ikke som en sjaman fra utsiden.

 

Kjærlighet over doktrine

Hva vil det si at kjærligheten blir kald? Det kan skje ved at man tar ut vesentlige ingredienser som er en del av kjærligheten; som f.eks. sannhet, og setter sannhet eller doktrine og kjærlighet opp mot hverandre.
Det er også en stor fare for at vi identifiserer kjærlighet med verdens definisjon av den, og velger, slik som Eva og Adam gjorde i Edens hage. Da velger vi selv å definere hva som er rett og galt, og ikke la Gud få gjøre det gjennom sitt Ord. Jesus er Ordet, Ordet er Gud (Joh 1:1) og Gud er kjærlighet (…). Man kan ikke skille sannheten i Ordet fra Guds kjærlighet.

Latterliggjøring av alle som vektlegger den rette lære
Mange latterliggjør i dag vektlegging av «læren». Dette blir ansett som fariséisme, «rettroenhet», selvrettferdighet osv. Man snakker dette ned og kaller dem som vil ta vare på læren for «religiøse».

Hva sier Bibelen om læren? I evangeliene ser vi gang etter gang at Jesus la vekt på å lære folket. De var storlig forundret over Hans lære. (Matt. 15:9, Mark. 4:2, Mark 6:34, Mark. 11:18, Mark. 12:38, Lukas 4:32)

Markus 7:7
«Forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære».

Lukas 1:3-4
«3 Jeg fant det også rett, ettersom jeg fikk full innsikt i alle disse begivenhetene fra begynnelsen av, å skrive det ned for det i rekkefølge, høyst ærede Teofilus,
4 for at du kan få pålitelig kjennskap til den lære du er blitt opplært i»

Joh. 7:16
«Jesus svarte dem: «Min lære er ikke Min egen, men tilhører Ham som har sendt Meg».

Ap.gj. 2:42
De holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære, samfunnet, brødsbrytelsen og ved bønnene.

Ap.gj. 5:42
Hver dag, både i tempelet og i hjemmene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus som Kristus.

Rom 16:17
Nå formaner jeg dere, søsken: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem!

Kan det bli tydeligere enn dette? Det er ikke de som ønsker å fremheve den rette lære (basert på Bibelen), som skaper splittelse, men de som fremmer frafall fra læren. Vi får beskjed om å ta avstand fra dem!

1 Kor. 14:6
«Men nå, mine søsken, om jeg kommer til dere og taler i tunger, til hvilket gagn ville jeg være for dere hvis jeg ikke taler til dere ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved lære?»

Igjen ser vi at lære må anses som viktigere enn f.eks. tungetale.

1 Kor. 14:26
«Hvordan er det da, søsken? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tydning. Alt må skje til oppbyggelse.»

1 Tim. 6:3-4a
«Hvis noen lærer annerledes og ikke holder seg til de sunne ord, vår Herre Jesus Kristi Ord og den lære som stemmer med gudsfrykt, da er han stolt og forstår ingenting»

Kan man si at mennesker som jakter på åndelige fyllefester holder seg til den lære som stemmer med gudsfrykt? Neppe. En slik oppførsel bør få oss til å tenke på denne advarselen til Israelsfolket i Nehemjas bok, 5:9: «Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så hedningefolkene, våre fiender, ikke får grunn til å spotte?

Det vi ser skje i dag er nettopp det Paulus forteller i

Tim 4:3
For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter va som klør dem i øret.»

Titus 2:1
«Men du skal tale det som stemmer med den sunne lære.»

Det ligger et stort alvor i å ikke legge vekt på læren:

2 Joh 1:9
«Hver den som begår overtredelser, og som ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i Kristi lære, har både Faderen og Sønnen.

Hvordan kan noen, på denne bakgrunn, tale foraktelig om mennesker som vil legge vekt på hva som læres?

 

Hva er kjernen i evangeliet?

Vi hører noen hevder at «Guds rike skal gå fram ved DHÅ, ved «en salvet utgave av evangeliet». Noe av det som, iflg slike forkynnere, gjør at Guds rike kommer til å utbre seg har med helbredelse å gjøre. «Derfor vil de falske profetene advare mot helbredelser, mot DHÅ’s kraft og mot Guds salvelse, særlig hvis du blir så salvet at du begynner å se full ut. De falskeste profetene av alle er de som advarer mot det som er kjernen i evangeliet; tegn, under, mirakler, tungetale, håndspåleggelse, demonutdrivelse og å bli så fylt av Ånden at folk tror du har vært på en fyllefest».

Men: er under og tegn i virkeligheten «kjernen i evangeliet»? Nei, det er ikke riktig!

Kjernen i evangeliet består av tre gunnleggende elementer:

1) hvem Kristus er; fullkommen Gud og perfekt, syndfri mann i én person (var han noe mindre enn dette, kunne Han ikke vært vår Frelser)
2) hvem vi er; håpløse syndere som allerede er fordømt til evig død (ellers hadde vi ikke hatt noe behov for å bli frelst)
3) hva Kristi død og oppstandelse utrettet; betalingen av den evige straffen for våre synder (ethvert forsøk fra oss selv for å betale/fortjene frelse er en avvisning av korset)

Jesus sa:
«En ond og troløs slekt søker etter tegn, men noe tegn skal ikke bli gitt den, bortsett fra profeten Jonas tegn» (Matt 16:4 og Matt 12:39).

Paulus beskriver evangeliet (det gode budskap) slik i 1. Kor. 15:1-6:
«1 Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium jeg forkynte dere, som dere også tok imot og står fast i.
2 Ved dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ord jeg forkynte for dere –hvis dere da ikke forgjeves er kommet til tro.
3 Først av alt overga jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
4 og at Han ble begravd og stod opp igjen på den tredje dag etter Skriftene,
5 og at Han ble sett av Kefas og så av de tolv.
6 Deretter ble Han sett av mer enn 500 brødre på en gang.

Dette er evangeliet, og ingenting annet!

 

Har Satan stjålet manifestasjoner som gir ukontrollert oppførsel fra Gud?

Mange hevder i dag, til forsvar for falske ånder, at det er Satan som har stjålet åndelige manifestasjoner fra Gud.  Vi må angivelig derfor «ta disse tilbake» fra ham ved å «være hode og ikke hale». Vi har hørt noen påstå at «hvis vi var på bibelsk grunn, ville folk ravet rundt ved vår tjeneste».
Siden det her tvert i mot dreier seg om manifestasjoner som vi ikke kan finne dekning for som et verk av Den Hellige Ånd i Skriften, gjør man seg ved å fremme falske ånders manifestasjoner skyldig i det profeten Jesaja advarer mot i kap 5 vers 20:
«Ve dem som kaller ondt for godt, eller godt for ondt, som setter mørke i stedet for lys, eller lys i stedet for mørke, som gjør bittert til søtt eller søtt til bittert».

Dette er svært alvorlig!

Det må anses som åndelig manipulasjon å anklage kristne som advarer mot ubibelske manifestasjoner for å gjøre Den Hellige Ånd sorg. Dette er forkastelige manipulative hersketeknikker i forsøk på å få bibeltro kristne til å tie i frykt!

 

Hva er den Hellige Ånds oppgave i verden?

Ap.gj. 2:37-38: «Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Menn og brødre, hva skal vi gjøre?». Da sa Peter til dem: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe til Jesu Kristi navn til syndenes tilgivelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave».
Som vi leser i bibelverset ovenfor, kreves det omvendelse før man kan få Den Hellige Ånd.

Etter pinsefestens dag i Apostlenes Gjerninger har Den Hellige Ånds fylde vært tilgjengelig for alle som blir født på nytt. Det er virkelig god grunn til å spørre seg hvorfor en del forkynnere likevel står og lover en stor åndsutgytelse som allerede er gitt! Står vi med hendene fulle av mat og ber om brød?

Mens Jesus var fysisk til stede på jorden, kunne han bare være ett sted av gangen. Jesus sa til sine disipler før han dro: «Og jeg vil be Faderen og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke etterlate der farløse, Jeg kommer til dere. Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg I dere». (Joh. 14:16-17)

«Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom (Joh.16:7-8).  (Kan vi lese mellom linjene her at vi skal få latterkramper, gå i transe, miste kontroll over oss selv, ramle i gulvet osv? Nei!)

Den Hellige Ånd skal herliggjøre Jesus for den troende. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere (Joh. 16:14).
En god prøve på om det vi ser er en frukt av Den Hellige Ånd er derfor å stille følgende spørsmål: Blir Jesus herliggjort ved dette? Gjør dette Jesus attraktiv for mennesker, eller gjør det hans hellige navn til latter?

En annen viktig hensikt med å bli fylt av ånden er at: Vi skal få kraft til å være vitner om Jesus. Ap.gj. 1:8. Uten å være åndsfylte blir vi ofte feige og fulle av menneskefrykt.

Ap.gj. 10:36-44 forteller at Den Hellige Ånd falt over en forsamling som hørte ham forkynne Ordet om hvem Jesus er.

Den som er født på nytt har Guds Ånd. Men vi tror på åndsdåp i tillegg. Derfor opplever vi det som trist når vi ser at Den Hellige Ånds navn blir misbrukt i så stor grad at folk ikke lenger tør å søke denne fylden i frykt for å miste kontroll og oppføre seg uhøvisk i en forsamling. DHÅ tar ikke over kontrollen i et menneske. Åndens gaver formidles i et samarbeid mellom oss som mennesker og Den Ånd vi har fått. Vi kan være lydige eller ulydige i å bringe fram det han minner oss om. Profeters Ånder er profeter lydige (1. Kor. 14:32).

Urene ånder derimot, de kan ta over kontrollen av et menneske. Derfor skal vi være forsiktige med hvem vi lar legge hendene på oss!

Vi kan høre noen omtale de underlige, ukontrollerte manifestasjonene mange i dag søker som «åndens frukt». Dette er feil! Bibelen sier klart hva som er Åndens frukt:
«Men Åndens frykt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet» (Gal. 5: 22-23).
«For Gud har ikke gitt oss en motløshetens ånd, men kraftens, kjærlighetens og sindighetens Ånd. (2. Tim.1:7)

Oppsummering av forførelsens karakter
1) Forførelsen skal bli utført av falske apostler, falske profeter og falske lærere
2) Det skal skje under og tegn
3) Forførerne skal delvis oppstå blant oss selv
4) De skal forkynne en annen Jesus enn bibelens Jesus, en “hellig ånd” som ikke er sendt fra Gud, og et evangelium som ikke stemmer med bibelens evangelium
5) Avviket fra den sanne lære skal blant annet bestå i å gå litt lenger enn sannheten
6) De falske lærerne skal være mange
7)De drar mennesker etter seg selv i stedet for til Kristus
8) Mange skal godta den falske læren

 

Skrevet av May-Britt F Tjomsås og Christian Finne